En liten godbit fra kjøkkenbenken eller spisebordet som er tilpasset kattens ernæringsbehov, er derimot ikke skadelig dersom det ikke skjer for ofte. Det kan dog medføre uønsket og påtrengede oppførsel når du spiser, eller at du ikke kan ha mat stående uten oppsyn da katten eller forsyner seg av den.
Det er viktig at du som katteeier ser til at katten får i seg nok væske. Sørg for at katten har flere ulike drikkekilder tilgjengelig - på denne måten imøtekommer du dens naturlige behov. Vannfontener animerer katten til å drikke mer ved at de alltid byr på fersk, rennende vann. Den dempede plaskingen fra vannet fremmer kattens drikkeadferd. Spesielt katter som spiser mye tørrfôr har behov for økt væsketilførsel, da tørrfôret i seg selv har en meget lav væskeandel. Derfor bør tørrfôr aldri utgjøre den eneste fôrkilden, men heller fungere supplerende i et kosthold som er basert på våtfôr.
Selv om det er svært vanlig, bør kattens vannskål ikke stå umiddelbart ved siden av matskålen. Fra naturens side, drikker katten nemlig ikke vann i nærheten av byttedyret. Dette er fordi de instiktivt antar at vannet er blitt forurenset av byttedyret.
Hvilke mulige fôringsalternativer finnes det?
BARF fôring er mest kjent som en trend. Den står delvis for fôring med rå, døde dyr - eller deler av byttedyr som muskelkjøtt eller innvoller. Kritikere avviser en slik form for ernæring totalt, da rått kjøtt er belastet med virus og bakterier. Rått svinekjøtt kan for eksempel inneholde Aujeszky-viruset. Grunnen til at vi mennesker kan spise sushi uten bekymringer - det er tross alt rå fisk - er fordi fisken har blitt nedkjølt så mye at virus og bakterier drepes.
På den andre siden blir BARF dietten rost som en av de mest naturlige ernæringsformene. Begrunnelsen er basert på at allmenntilstanden til katter som fôres med rått kjøtt er meget god og at de har en høyere motstandskraft mot sykdommer. I tillegg forekommer intoleranser eller allergier så godt som aldri ved BARF-dietten.
Fôring med våtfôr anbefales på grunn av den høye væskeandelen. Tørrfôr kan brukes i tillegg dersom det er behov for det. Desverre finnes det store forskjeller i kvaliteten på våtfôr, og det er ikke alltid like lett å identifisere disse ulikhetene. Dersom du er i tvil, vil et blikk på ingredienslisten hjelpe. Ingrediensene blir oppført i fallende rekkefølge, slik at råvaren det er mest av står først, og den det er minst av sist på listen.
Fôr av høy kvalitet kjennetegnes ved at alle ingrediensene er oppført en etter en, istedenfor å kun være slått sammen i generelle grupperinger. Dersom fôret er deklarert som såkalt "fullfôr" eller "komplettfôr", inneholder det ifølge produsentens informasjon alt som katten behøver for et balansert og sunt kosthold.
Tørrfôr blir på grunnlag av veterinærmedisinske funn gjennom de seneste 15 årene kun anbefalt som supplement. Den lave væskeandelen kan ellers føre til alvorlige nyreproblemer. Tørrfôr tilsvarer helt åpenbart ikke de naturlige ernæringsbehovene som katten har, men retter seg heller mot menneskenes etterspørsel etter et praktisk fôralternativ som helst ikke lukter, slik at katten kan ha fôret stående hele dagen når eieren er på jobb.
Det er kun dersom katten din avviser våtfôr helt, at et kosthold basert på tørrfôr er et alternativ. Da er det spesielt viktig å se til at katten får i seg tilstrekkelig med vann på andre måter, for å kompensere den lave væskeandelen i fôret og for å unngå nyresykdommer.
Å lage kattemat selv fra bunnen av blir også stadig mer populært blant katteeiere som er glade i å lage mat - og selvfølgelig også blant kattene som får nyte gourmet-måltidene. Et raskt og enkelt måltid kan for eksempel bestå av kyllingfillet, ris og hakkede grønnsaker.