Dürrbächler, Gelbbäckler, Vieräugler, Bernese Mountain Dog? Den tidligere gårdshunden fra Berner Oberland er kjent under mange navn og er nå populær over hele verden som familiehund. Berner sennenhund møter menneskene sine med mye varme – selv om de foretrekker å nyte snø og kulde ute i naturen.
© lenkadan / stock.adobe.com
Berner sennenhund er den mest kjente av de fire sveitsiske sennenhundrasene.
Ikke bare lynnet, men også det tiltalende utseendet gjør berner sennenhund til en velkommen og attraktiv gjest.
Med en skulderhøyde på 64 til 70 centimeter for hannhunder og 58 til 66 centimeter for tisper er berner sennenhund utvilsomt en av de store hunderasene.
Vekten til en sunn, slank berner sennenhund bør ikke overstige 55 kilo for hannhunder og ikke mer enn 45 kilo for de litt mindre tispene.
Karakteristisk for berner er at den er trefarget. Hoveddelen av dette er svart, som ligger som en kappe over kroppen, nakken, hodet og halen. Det symmetriske hvite bleset starter i pannen og utvider seg i retning av snuten, der det maksimalt når til hjørnene av leppene.
I tillegg er det hvite brystkorset, de hvite potene og den hvite halespissen markante. De brunrøde tegningene på kinnene, beina og sidene av det hvite brysthåret utgjør en vakker kontrast og gjør det trefargede mønsteret komplett. Typisk for berner sennenhund er de rødbrune flekkene over øynene, som har gitt den navnet «Vieräugler» (fireøyd).
I motsetning til de tre andre representantene for sveitsiske sennenhunder, appenzeller sennenhund, großer schweizer sennenhund og entlebucher sennenhund, er pelsen til berner den eneste med langt hår. Det må høyst være litt krøllet. Den lodne pelsen er myk og glansfull og beskytter gårdshunden pålitelig mot kulde og snø.
© Lilli / stock.adobe.com
Det godmodige og vennlige lynnet har gjort berner sennenhund til en av de mest populære gårdshundene i verden. Som familiehund er den trofast ved sine kjæres side livet ut og er ytterst lojal og hengiven. Takket være den høye stimuliterskelen reagerer den vanligvis rolig på stimuli i omgivelsene. Aggressivoppførsel er helt fremmed for denne menneskevennen, forutsatt at den har fått en ansvarlig oppdragelse.
Lesetips: Utviklingen til valper – i seks faser til voksen hund
Hos hannhunder kan det noen ganger oppstå krangler med andre hunder av samme kjønn når de føler seg trakassert i sitt eget territorium.
Berner sennenhund har et medfødt vaktinstinkt og vil pålitelig si fra om fremmede. Likevel trenger du ikke å frykte angrep – så det kan til og med skje at noen av disse hundene også hilser en innbruddstyv med en logrende hale. Dette gjør ham enda mer populær som familiehund. Skrikende eller rasende småbarn forstyrrer ikke sinnsroen til den milde kjempen så raskt. Selv med denne godmodige rasen bør man likevel sørge for at hundene har et tilfluktssted, og alltid overvåke barnet og hunden.
De fleste berner sennenhunder har ikke et jaktinstinkt. De vil ikke følge spor i skog og mark, og de vil heller ikke ligge på lur for å fange en kanin. Imidlertid vil mange bernere like å spurte etter potensielle jaktbytter som løper bort. Dette må tas i betraktning når for eksempel naboens katt rømmer og en 50 kg tung berner plutselig skyter fart fremover. En katt som tilhører flokken, aksepterer hunden vanligvis gjerne.
Berner sennenhunder sies å ha en viss stahet. Tross alt har rasen stor selvtillit og en god dose intelligens som gjør at de kan stille spørsmål ved ulike kommandoer. Med mye kjærlighet, konsistens og noen hundesnacks kan den livlige valpen trenes til en veloppdragen familiehund, som kan være motivert og entusiastisk for ulike oppgaver.
Etter en vellykket grunnleggende dressur og sosialisering har berner sennenhunder ofte flere privilegier enn andre rasehunder på grunn av deres rolige og vennlige lynne. De kan tas med hvor som helst uten problemer og kan også løpe fritt uten bånd fordi de ikke har en tendens til å streife omkring.
Uansett hvor attraktiv berner sennenhund måtte være: Når det gjelder artstilpasset hundehold er det flere ting å ta hensyn til.
Berner sennenhund passer best for aktive mennesker med hundeerfaring som liker å bevege seg rundt i naturen og kan tilby sin firbente venn mye plass.
Den store berner sennenhund trenger mye plass. Et hus med hage eller til og med en gård er optimalt. Den frihetselskende hunden er definitivt ikke egnet for en liten byleilighet. Husk også at valper ikke må gå trapper i de første månedene av livet for å beskytte de ennå ikke fullt utviklede leddene. Av denne grunn alene er en leilighet uten heis ikke et alternativ. En tilgang på bakkenivå til hjemmet ditt kan også være til stor nytte på et senere tidspunkt, hvis hunden din ikke lenger er i stand til å gå i trapper på grunn av alderen, og du ikke kan bære den på grunn av den voksne vekten.
Ja, berner sennenhund kan være en hund for nybegynnere – forutsatt at de er mye engasjert i hundehold og dressur av rasen. Begge deler må ikke undervurderes. Den respektinngytende hunden er på ingen måte så gemyttelig som det ofte beskrives. Interesserte hundeelskere bør være forberedt på det faktum at hvis rasen ikke holdes på en gård, krever den mye felles aktiviteter for å være mentalt avbalansert.
Berner sennenhund trenger mye mosjon og sysselsetting i minst halvannen til to og en halv time om dagen. Så som en eier bør du ha lyst og fremfor alt tid til å være i bevegelse sammen med yndlingen din. Den sveitsiske rasehunden elsker lange utflukter med menneskene sine og setter også pris på mentale utfordringer.
Lesetips: Gå tur med hund
Hjernetrimleker og opplæring i trekkhundsport, redningshundarbeid, som terapihund eller i sporing passer godt for de smarte hundene. I hundesporter imidlertid berner sennenhunder bare brukbare i begrenset grad. Sport som går for raskt med brå bevegelser, som agility, vil være for krevende for de store og tunge hundene og anstrenge leddene unødvendig.
Tilstrekkelig stell av pelsen bidrar til velvære for din firbente venn. Den lange, glatte pelsen bør børstes minst to til tre ganger i uken for å unngå matting og bevare glansen.
I tillegg bør kjæledyrets øyne, ører, klør, tåballer, hud og tenner kontrolleres daglig og rengjøres om nødvendig. Riktig hundehold og omfattende pleie av hunden din gir ikke bare et viktig bidrag til helse og velvære, men er også med på å sikre at du og din berner sennenhund vil ha mye glede sammen i lang tid.
Berner sennenhund er blant de hundene som røyter mest, på grunn av den tette underullen og den lengre dekkpelsen. Mens den feller pels, er det best å ta hundebørsten og -kammen i hånden hver dag.
En stund var den vakre, renrasede hunden en av de såkalte motehundene. Problemer med lynnet og arvelige lyter ble resultatet forårsaket av ukontrollert formering hos tvilsomme hobbyoppdrettere som ønsket å tjene penger på salg av de attraktive familiehundene. Heldigvis gjorde personer som verdsatte den opprinnelige typen, en slutt på disse tidene. Aspekter som helse og lang levetid bestemmer igjen dagens avlsseleksjon i avgjørende grad.
Forskriftene for avl av berner sennenhund er strenge. For å redusere arvelige sykdommer og forbedre helsetilstanden til rasen konsulterer man avlsverdier, som tar hensyn ikke bare til foreldrene, men også søsken og andre slektninger.
Berner sennenhund er likevel fortsatt i dag utsatt for sykdommer. Det største problemet med rasen er en svulstsykdom som kalles ondartet histiocytose. Andre symptomer inkluderer leddproblemer (albue- oghofteleddsdysplasi) og nyresykdommer. Spesielt i hjemlandet til berneren, Sveits, er det mange studier på gang som bidrar til å fremme helsen til rasen. En av kontaktene for dette er for eksempel den sveitsiske klubben for berner sennenhund.
En av de vanligste dødsårsakene for rasen er en kreftsykdom som kalles histiocytært sarkom eller ondartet histiocytose. Hunder blir vanligvis rammet mellom seks og åtte års alder. Sykdommen er alltid dødelig, og forventet levealder etter diagnose er i gjennomsnitt et halvt år. Svulstene kan vises som hudforandringer, for eksempel knuter, såre punkter eller med delvis hårtap. Men det finnes også en form som først påvirker de indre organene. Tretthet eller hoste kan da være blant de første symptomene.
Den forventede levealderen til berner sennenhund er i gjennomsnitt sju til ti år og er dermed lav i forhold til de fleste andre hunder.
For å unngå at din berner blir overvektig og slik forhindre helseproblemer, bør du være sørge for en balansert og artstilpasset ernæring for din firbente venn i tillegg til tilstrekkelig mosjon. Du bør definitivt videreføre det vante hundefôret fra oppdretteren en stund etter at du har kjøpt valpen, da det er optimalt tilpasset behovene til de unge sennenhundene. Du bør bare starte en endring av kostholdet sakte. Vær oppmerksom på vekstkurven i forbindelse med mengden fôr til valper, noe som er vesentlig for store hunder som berneren.
Forfedrene til berner sennenhund ble opprinnelig holdt i nærheten av Bern som gårdshunder, som var egnet både for å trekke vogner og for å drive krøtter. Det er uklart fra hvilke hunder de trefargede gårdshundene stammer fra. Det er antatt at molossere og mastiffer som ble brakt til Alperegionen av romerne, er blant forfedrene deres.
Rasens historie kan bare bli fortalt mer presist fra begynnelsen av det 1900-tallet, der den er nært knyttet til landsbyen Dürrbach og vertshuset der. På gårdsplassen til vertshuset, som fungerte som et møtested for landsbyboere, reisende og kjøpmenn, ble de store trefargede hundene holdt.
I 1902 ble Dürrbächler-hundene vist for første gang på en hundeutstilling. Interessen for de attraktive hundene, som bare var kjent for noen få mennesker fra den sveitsiske regionen til da, steg raskt med dette og følgende utstillinger. I 1907 ble «Schweizer Dürrbach Club» grunnlagt, som skulle innlede renavlingen av rasen. Forslaget om å endre navnet «Dürrbächler» til «Berner sennenhund» kom fra den sveitsiske geologen og kynologen Prof. Dr. Albert Heim, som var med på lage den første rasestandarden. Årsaken til navneendringen var sannsynligvis at det nye navnet ikke bare var mer fengende, men også understreket slektskapet til de sveitsiske sennenhundene.
Fordi den var en gårds- og brukshund var fokuset for avlen i begynnelsen på egenskaper som arbeidsvilje, årvåkenhet, styrke og robust helse. Etter hvert somarbeidshundene gradvis ble arbeidsløse på grunn av industrialiseringen, betraktet mange snart den godmodige og stødige berneren som en optimal familiehund.
Oppdretterne fokuserte i økende grad på å bevare de sosiale egenskapene og avlet med et ytterligere fokus på rasens skjønnhet. På grunn av sine gode fysiske og sosiale egenskaper og sitt vakre utseende nøt berner sennenhund snart stor popularitet også utenfor Sveits. Det oppsto imidlertid stadig flere helseproblemer. Dagens avl fokuserer derfor sterkt på helseaspekter igjen.
© Bianca / stock.adobe.com
For å kjøpe en sunn valp som vil gi deg og din familie glede i lang tid, bør du definitivt henvende deg til en anerkjent oppdretter som prioriterer helsen til sine firbente venner foran raske penger.
Heldigvis er det mange som er glade i berner sennenhund, som avler denne spesielle hunden med lidenskap og omtanke. Så hvis du er interessert i en valp, trenger du ikke bekymre deg: Å finne en god og seriøs oppdretter er ikke så vanskelig med denne rasen. De avler i en registrert klubb og kan finnes via den.
Ta deg tid ved valg av oppdretter. En god oppdretter vil heller aldri skryte frem en valp. I stedet vil vedkommende informere deg om livet med en berner sennenhund og få et inntrykk av omgivelsene valpen vil bo i hos deg. Hvis oppdretteren ikke ser de nødvendige betingelsene for en vellykket sameksistens som gitt, vil vedkommende til og med råde deg fra å kjøpe denne rasen om nødvendig.
Også hos dyrebeskyttelsen finnes det enkelte renrasede berner sennenhunder. Den beste kontakten for å finne en eldre berner sennenhunder er foreninger for berner sennenhunder i nød, som finnes i mange land.
Siden berner sennenhund er en av de mer populære hunderasene, finnes det også alltid målrettede blandingshunder av berner og en annen hunderase. Disse såkalte hybridhundene blir sett på med kritisk blikk av mange hundeelskere. Blant de mest kjente berner sennen-blandingshundene er bernedoodle og swissy eller swissydog. En swissydog er en blanding av to forskjellige sveitsiske sennenhundraser, for eksempel en berner sennenhund med en großer schweizer sennenhund.
Uansett hvor mye berneren fremstilles som en gemyttelig familiehund: Interesserte parter bør ikke glemme at rasen er en opprinnelig arbeidshund som trenger tilsvarende mosjon.
Du finner et stort utvalg av hundehalsbånd og annet tilbehør til hunder i nettbutikken til zooplus.
| Særegenheter: | Berner sennenhund ble tidligere stort sett holdt som gårdshund, trekkhund eller drivende hund. I dag nyter den stor popularitet som en lojal følgesvenn og familiehund. |
| Lynne: | godmodig, vennlig, årvåken, selvsikker |
| Skulderhøyde: | Hannhunder: 64–70 cm | Tisper: 58–66 cm |
| Vekt: | Ikke spesifisert; Hannhunder: opptil 55 kg | Tisper: opptil 45 kg |
| Pels: | lang, glinsende, glatt eller lett bølget, trefarget |
| Stell av pelsen: | større innsats, røyter mye, ukentlig børsting |
| Mosjon: | stor trang til å bevege seg, sysselsetting f.eks. ved hjelp av lydighet eller trekkhundsport |
| Nybegynnerhund: | ja |
| Bjeffing: | bjeffer sjelden |
| Forventet levetid: | ca. 7–10 år |
| Typiske sykdommer: | leddproblemer, nyre- og kreftsykdommer |
| FCI-gruppe: | Gruppe 2: Pinscher-, schnauzer – molosser og sennenhunder Seksjon 3: Sennenhunder |
| Opprinnelse: | Sveits |
The zooplus forum was my entry into freelance writing: Here, interested cat lovers came together in 2011 to develop their own print magazine called "Pfotenhieb." In addition to my German studies, I was allowed to write some articles for the "Pfotenhieb". Today, as a happy dog owner, I devote myself mainly to animal and health topics.
Den mellomstore Golden Retrieveren er en stor barneelsker og perfekt familiehund: den er meget menneskekjær og lett å håndtere, men behøver litt pelspleie og mye bevegelse.
Den fransk-belgiske bichon frisé er en sjarmør som fortryller mange hundevenner med sin vennlige natur. Les mer om den populære rasen her.
Den intelligente og sofistikerte Border Collien med kort eller middelslang pels er tvers igjennom en gjeterhund og er derfor bare delvis egnet som familiehund.
