Golden Retriever

Den mellomstore Golden Retrieveren er en stor barneelsker og perfekt familiehund: den er meget menneskekjær og lett å håndtere, men behøver litt pelspleie og mye bevegelse.

Egenskaper

Få andre rasehunder er mer kjente for deres lydhørhet enn en Golden Retriever. Den ønsker å behage sine mennesker og kjennetegnes av en utpreget glede over å lære. Den tilpasser seg hverdagssituasjoner med stor sinnsro og elsker å delta i alle eierens aktiviteter. Den menneskekjære Retrieveren er en av ​​de mest populære familiehundene verden over. Dens godmodige og avslappede vesen, samt tillitsfulle og lekelystne natur gjør hunden særlig populær blant familier med barn. Selv i sameksistens med andre kjæledyr er den vennlige “Goldien” meget forenelig.

Som en spøk sier mange Retriever-eiere, at en Golden Retriever i høyere grad vil hjelpe en tyv med å få verdisaker ut av huset, enn den vil prøve å skremme tyven vekk. Faktisk er dens beskyttelsesinstinkt – hvis det overhodet eksisterer – kun rudimentært utviklet. Som vakthund er den derfor uegnet, men dens iver, intelligens og lette håndtering gjør den i stedet til en utmerket blinde- og terapihund, og til ledsagerhund for handikappede. I kombinasjon med sin gode nese og sitt medfødte jaktinstinkt er disse kvalitetene også en perfekt forutsetning for å bli redningshund eller narkotika- og sprengstoffsporhund.

Utseende

En Golden Retriever nyter stor popularitet, ikke bare på grunn av sin elskverdige karakter, men også på grunn av sitt attraktive utseende. Den mellomstore rasehunden har en meget harmonisk og velproporsjonert kroppsbygning. Det velformede kraniet med et klart stopp og de mørke øynene under de godt pigmenterende øyelokkene gir Retrieveren det typiske blide og vennlige uttrykket. De sterke musklene og sterke knoklene gjør den til en meget smidig og bevegelsesglad hund.

Golden Retrieveren regnes som mellomstor hunderase. Skulderhøyden til hannhunder ligger mellom 56 og 61 cm. Hos tisper, som er litt lavere, ligger den mellom 51 til 56 cm. Rasen veier mellom 30 og 40 kg, avhengig av kjønn og størrelse. Den mellomlange pelsen er glatt eller bølget, men aldri krøllet. Mens pelsen på ryggen ligger tett, er baksiden av forbenene, undersiden av halen, brystet og magen sterkt pelskledd. På grunn av den tette underullen har Retrievere ikke noe imot ekstreme, fuktige værforhold. Fargen på pelsen spenner fra en lys, glødende gullfarge, til en myk gultone eller kremfarge. I enkelte tilfeller kan det også være hvite hår på brystet.

Historie

Det er knyttet mange sagaer og legender til Retriever-rasens opprinnelse. I motsetning til de fleste andre Retriever-raser kan historien om Golden Retrieveren i det minste spores entydig tilbake til 1864. Dette året kjøpte britiske Sir Dudley Marjoribanks den gule Wavy Coated Retrieveren “Nous” av en skomaker i Brighton. Hannen var den eneste gule valpen blant en flokk på ellers sorte søsken. På sin eiendom “Guisachan” i Skottlands høye nord startet Marjoribanks, som senere blev utnevnt til den første Lord of Tweedmouth, med hundeoppdrett.

Formålet med hans avlsinnsats var en perfekt retriever til jakt på ville fugler. I 1868 krysset han Nous med Tweed Water Spaniel tispen “Belle”, fordi Spaniels ikke kun ble betraktet for å være veldig glade i vann, men var også kjent som utholdende apporteringshunder. Etterkommerne av “Nous” og “Belle” krysset Tweedmouth over de neste 20 årene med andre Wavy Coated Retrievere og Tweed Water Spaniels, samt irske settere og – i en linje – med en sandfarget blodhund. Ut fra disse krysningene utviklet seg til slutt rasen Golden Retriever, som vi kjenner den i dag.

Ifølge det opprinnelige avlsmålet ble Golden Retrievere brukt til “jaktarbeid etter skuddet”, hvilket betyr, at dens hovedoppgave var å hente drept vilt – derav betegnelsen Retriever. Med stor omhu brakte den de allerede døde dyrene tilbake til jegeren. Mange Golden Retrievere var eksperter i å hente i land skutte vannfugler, noe som også symboliserer rasens forkjærlighet for vann. Golden Retrievere er fortsatt den dag i dag svært dyktige svømmere.

Golden Retriever Boomen

Etter at rasen offisielt ble anerkjent av British Kennel Club i 1913, og den første raseklubben ble grunnlagt åtte år senere, ble de vakre hundene raskt populære i deres hjemland England, men også i USA. I løpet av 1980- og 1990-årene opplevde Golden Retrieveren, forsterket av hyppige opptredener på film og tv, en reel boom. Slik ble hunden raskt ikke bare en populær familie- og ledsagerhund i det angelsaksiske området, men også i mange land på det europeiske fastlandet. Selv i dag er rasen i henhold til raseforeningers valpestatistikk den vanligste rasehunden i Tyskland og andre europeiske land.

Avl og helse

Dessverre hadde denne boomen også mange negative bivirkninger. Grådige “avlere”, som ønsket å tjene raske penger på de søte valpene, paret hundene uten å planlegge og uten å ta hensyn til dyrenes natur eller helse. Som følge av dette oppstod det noen rasetypiske sykdommer, som visse Retrievere stadig lider av. Målrettet avlsvalg og strenge stamtavlekrav skal bidra til å minimere risikoen for arvelige sykdommer. Følgende arvelige sykdommer oppstår oftere enn gjennomsnittet hos rasen Golden Retriever:

• Hofteleddsdysplasi (HD)
• Albueleddsdysplasie (AD)
• Epilepsie
• Progressive retinal atrofi (PRA)
• Arvelig grå stær/ katarakt

Hvis du er interessert i en Golden-valp, er det viktig å kontrollere at oppdretteren har uført alle nødvendige helsekontroller. Sørg for at du får sett valpens stamtavle og at du får bekreftet at foreldrene, besteforeldrene og søsknene har en upåklagelig allmenntilstand. Dessverre er det fortsatt noen oppdrettere, som ikke tar hensyn til deres dyrs helse. Kjøp derfor kun en valp fra en anerkjent oppdretter, og bruk god tid på å foreta et grundig og gjennomtenkt valg.

Prisen for en sunn og frisk valp fra en velrenommert oppdretter ligger på rundt 12 000 kroner. Men for en hund, som kommer til å være sammen med deg og din familie i mange år, er det verdt pengene. I tillegg vil du med en valp fra en anerkjent oppdretter som regel spare mye penger på veterinærregninger, sammenliknet med valper som stammer fra “masseoppdrett”. Golden Retrievere fra seriøse oppdrettere har en ganske høy forventet levealder på 12 til 16 år. Sjansene for at du vil ha glede av hunden din i mange år er derfor veldig gode dersom du velger den rette oppdretteren.

Pleie

Selvfølgelig er et godt genetisk grunnlag kun begynnelsen. Om din hund forblir sunn og aktiv i mange år er også avhengig av pleien den får av deg. Du bør for eksempel gi spesielt mye oppmerksomhet til hundens fine, gyldne pels. I og med at Golden Retrieveren ikke bare mister hår ved pelsskiftet to ganger i året, men derimot litt hele tiden, skal pelsen børstes og kammes regelmessig. Dette fjerner ikke kun forfiltet underull, men du kan også redusere mengden av hår på tepper, puter og i sofaen. Ved å fjerne den døde, løse underullen blir sommervarmen også behageligere. For mye varme er en Golden Retriever nemlig ikke altfor begeistret over.

Nødvendige rutinekontroller

Foruten pelsen skal du også jevnlig undersøke din hunds ører, øyne, poter og tenner. På denne måten kan du ikke bare oppdage og behandle mange sykdommer på et tidlig tidspunkt, men også unngå farlige infeksjoner. Ved å kontrollere din hund regelmessig vil du også være i stand til å oppdage eventuelle endringer hurtigere. En annen positiv effekt er at hunden venner seg til de regelmessige pleieenhetene, slik at den uten problemer vil akseptere det som en del av et daglig rituale. I beste fall starter du med tilvenningen allerede fra hunden er valp.

Golden Retriever ernæring

Oppdag utvalget av spesielt hundefôr til Golden Retrievere!

Selvfølgelig har kostholdet også en betydelig innvirkning på helsen til din Golden Retriever. Men hva er det riktige fôret for denne hunderasen? Bør du velge tørrfôr eller våtfôr? Eller er det best å tilberede fôret selv? Og hva med BARF? Det finnes like mye fôr på internettet og i supermarkedet som det er meninger om den riktige måten å mate en Retriever på.

Dessverre kan spørsmålet om det beste fôret for en Golden Retriever ikke besvares uten videre. Å velge den riktige kosten for din hund avhenger av mange individuelle faktorer. Alder, høyde, vekt, aktivitetsnivå og allmennhelsen til din Retriever påvirker dens ernæringsbehov og bør tas i betraktning når du velger et fôr. Som hos oss mennesker har en ung, smidig hund med stor trang til bevegelse naturligvis et høyere energibehov enn en eldre, roligere hund med tendens til overvekt.

Mye kjøtt og lite korn

Uavhengig av disse individuelle kriteriene gir ingredienslisten deg likevel første indikasjoner på om det er fôr av høy kvalitet eller ei. Et godt hundefôr karakteriseres alltid ved et høyt kjøttinnhold, som bør ligge ved 70 prosent eller høyere. Grønnsaker, urter eller frukt bør utgjøre resten. For mye korn er uegnet for hunder og indikerer at det er snakk om et fôr av dårlig kvalitet. Søtningsmidler som sukker, fruktose, glukose eller sirup hører på ingen måte hjemme i dyrefôr. Høykvalitetsfôr gjenkjennes normalt ved en detaljert liste over ingrediensene, og en nøyaktig angivelse av kjøttets opprinnelse.

Er tørrfôr bedre enn våtfôr?

Tørrfôr kan være den mest praktiske løsningen for mange eiere, men det er ikke nødvendigvis alltid det beste for hunden din. Tørrfôret mangler ofte både tilstrekkelig med væske og viktige næringsstoffer i en form som kan omsettes optimalt. Selvsagt kan du gi hunden tørrfôr, men det anbefales ikke å utelukkende basere hundens kosthold på det. Hvis du vil skape enda mer variasjon kan du også servere rått kjøtt (BARF, for eksempel) eller simpelthen tilberede ditt eget fôr. På denne måten har du størst kontroll på fôrets kvalitet og sammensetning.

Hold av Golden Retrievere

Mens du tenker over hva som utgjør den riktige ernæringen og pleien av din Retriever, bør du ikke glemme hva din hund har mest bruk for: din kjærlighet og oppmerksomhet. Golden Retrieveren er ekstremt menneskekjær og har bruk for et sikkert ståsted i familien. Deres følsomme karakter gjør den fullstendig uegnet til å bli holdt i kennel. Din Goldie bør delta i din hverdag, som inkluderer rikelig med fysisk og mental sysselsetting.

I likhet med andre jakthunder er Golden Retrievere veldig glade i mosjon. Det å holde denne hunden krever derfor masser av aktivitet. Ensidige gåturer uten noen form for variasjon er simpelthen ikke nok. De intelligente Retrieverne vil tross alt ikke kun utfordres fysisk, men også mentalt. Utover små henteleker eller søkeoppgaver, som du lett kan inkludere i de daglige spaserturene, finnes det ulike sports- og treningstyper som er velegnet for å sysselsette hunden tilstrekkelig. Eksempel er lydighetstrening, dummytrening, sporarbeid eller en oppgave som frivillig redningshund. Det er også flere andre former for sport og lek hvor din Retriever kan få brukt sin gode nese og/ eller få utleve sin apporteringstrang. Dersom hunden får lov til å bade i et vann eller i havet vil den elske deg for det. Hvis du ikke har dette i nærheten, er den også tilfreds med vannpytter eller vannet fra hageslangen.

Golden Retriever oppdragelse

Før du tar en søt Golden Retriever-valp med hjem, bør du overveie nøye om du har tilstrekkelig med tid for denne lekeglade hunden, som elsker bevegelse og mosjon. For de som både har nok tid og glede i å bruke mye tid på hunden, og i beste fall har et hus med en hage, er denne rasehunden en utrolig trofast og kjærlig følgesvenn.

Selve oppdragelsen av en Golden Retriever inntar forholdsvis liten plass og er relativt enkel. Det betyr selvfølgelig ikke at rasen ikke har behov for oppdragelse i det hele tatt. I og med at den er såpass glad i å arbeide og er veldig lydig, er den ytterst lett å oppdra. Likevel er det nødvendig med en viss konsekvens – akkurat slik det er med enhver hund. Selv om Retrievere gjerne lager store søte hundeøyne og halen loggrer i vei, og du derfor kan forledes til å gi etter, er det sentralt å ha de viktigste kommandoene på plass. Samtidig bør du ikke likestille det å opptre suverent og konsekvent med det å være streng – tvert imot bør du gi kommandoer med en bestemt, men rolig og kjærlig tone. De følsomme og menneskekjære hundene har behov for en eier som er like utbalansert som de selv er.