Parasitter hos katter: flått og lopper

Utvendige parasitter er små plageånder som livnærer seg av blodet til kattene våre. De er ikke bare meget plagsomme, men kan også forårsake alvorlige sykdommer. I denne artikkelen har vi ført opp viktig informasjon vedrørende parasitter som flått og lopper hos katter.

Flått hos katter

Når vinteren takker for seg og gradestokken viser mer enn ti grader sitter flåtten på lur i gress og krattskog. Flåtten er blant de vanligste utvendige parasittene hos katter, og spesielt utekatter er populære mål for flåttene. Parasittene kan overføre sykdommer som borreliose og babesiose, som begge kan ha alvorlige konsekvenser for kattens helse. Som du ser er flåtten ikke bare plagsom, men under visse omstendigheter også farlig.

Heldigvis smittes katter mye sjeldnere av flåttbårne sykdommer enn en hund eller et menneske. Likevel kan sykdommer forekomme, spesielt hos katter som har et nedsatt immunforsvar. I tillegg kan flåtter som har satt seg på en katt gå over til en hund eller et menneske, og gjennom det overføre patogener.

Flåttkontroll hos katter

Jo tidligere flåtten oppdages og fjernes, desto mindre en sannsynligheten for at katten smittes av flåttbårne sykdommer. Spesielt når det kommer til et smitte med borelia, er det viktig å være kjapp. Borralia-bakterier befinner seg i flåttens tarm. Derfra vandrer de fram til bittstedet for å infisere den nye verten. Denne resisen, fra flåttens tarm til bittstedet på katten, tar minst 12 timer. Hvis en flått som bærer på borrelia-bakterien blir oppdaget og fjernet i tide vil det som regel ikke komme til et smitte.

Det beste er å undersøke katten etter flått når den kommer tilbake fra eventyrene sine utendørs. Flåtten foretrekker steder med lite pels og tynn hud. Være derfor spesielt oppmerksom på området rundt hodet, ørene, halsen, magen og innsiden av lårene. Du bør likevel også undersøke resten av kroppen nøye. Flåtten varierer mye i størrelsen, avhengig av hvor mye blod den allerede har tatt opp. Den kan være så liten som et knappenålshode eller like stor som en kirsebærkjerne. Av denne grunn er det ikke alltid like lett å oppdage de små plageåndene – og desto viktigere at man går grundig til verks.

Å fjerne flått hos katter

Den enkleste og sikreste måten å fjerne flått på, er å bruke en flåttpinsett. De små blodsugerne biter seg fast og forankrer seg i huden. Med en flåttpinsett kan parasitten enkelt dras rett ut av bittstedet. En bør for all del unngå å klemme på flåtten. Dette kan føre til at mageinnholdet, og dermed patogener, tømmes og overføres til kattens blodkretsløp via bittstedet. I tillegg er det meget viktig at hele flåtten fjernes. Dersom hodet sitter igjen kan dette medføre betennelser.

Det frarådes å ta i bruk husholdningsmidler som oljer, lim eller neglelakkfjerner til å fjerne flått. Disse kan forårsake at flåtten kaster opp og foredeler patogener i bittstedet.

© Astrid Gast / stock.adobe.com

Slik fjerner du flått hos katten:

1. Bruk en flåttpinsett til å fjerne flåtten.
2. Plasser pinsetten så tett inntil huden som mulig.
3. Ta tak hodet til flåtten med pinsetten, og dra den forsiktig og jevt ut fra bittstedet.
4. Undersøk om flåtten ble fjernet fullstendig.
5. Desinfiser såret og sjekk det regelmessig i etterkant. Dersom området omkring såret er rundt og rødt kan dette tyde på en infeksjon med borrelia.
6. Behold flåttbittet i bakhodet de neste dagene. Dersom hunden virker syk, matt eller får feber bør du ta den med til veterinæren.

Etter at flåtten er fjernet står det igjen å kvitte seg med den. Enkelte hundeeiere som har fått nok av de plagsomme parasittene tyr til mer drastiske tiltak som for eksempel å tenne på flåtten. Et lite triks hjelper i fjerne flåtten kjapt og enkelt: legg flåtten på en bit teip som du bretter sammen. Slik kan du kvitte deg med flåtten på en trygg måte.

Flåttbårne sykdommer

Som nevnt tidligere i denne artikkelen, kan flått overføre en rekke ulike sykdommer som kan ha alvorlige konsekvenser. Katter smitter sjeldent med patogener, men katter med nedsatt immunforsvar er utsatt i større grad. Noen av de flåttbårne sykdommene er følgende:

• Borreliose: dette er en infeksjonssykdom som oppstår som følge av et smitte med bakterigruppen borrelia. Borrelia trenger parasitter som flått som vert. Med disse er det mulig for bakteriene å komme inn i blodkretsløpet til neste vert.
• Babesiose: Babesiose forårsakes av den encellede parasitten Babesia. Den overføres med et bitt av flåtten dermacentor reticulatus. Når parasittene har nådd blodkretsløpet til katten, vil de angripe de røde blodcellene.
• Anaplasmose (sjodogg): dette er en infeksjonssykdom som oppstår gjennom et smitte med bakterier som tilhører familien Anaplasma. Disse blir også overført av flått og angriper de hvite blodcellene.

Forebyggende tiltak mot flått hos katter

Bedre føre vàr enn etter snar! Det lønner seg å beskytte katten mot flått og flåttbårne sykdommer allerede før flåtten får en mulighet til å benytte katten din som vert. Det finnes en rekke ulike midler og preparater på markedet som kan bidra til å forhindre flåttbitt.

• Spot-On: de praktiske spot-on midlene har en varighet på opptil 4 uker og beskytter mot både flått og annet utøy. Det blir tatt opp gjennom huden, og kan utfolde sin fulle virkning på grunn av den smarte plasseringen som ikke er tilgjengelig for katten.
• Spray: flåttspray bekjemper flått og andre parasitter effektivt. Den beskyttende virkningen varer i opptil 4 uker.
• Halsbånd: en tredje mulighet for å verne katten din mot flått, er å gi katten et flåtthalsbånd. Disse festes enkelt som et vanlig halsbånd og virker forebyggende mot flåttangrep.

For å bekjempe flått eller angrep fra andre parasitter, bør du utelukket benytte midler som er beregnet for katter. Midler for hunder inneholder for eksempel permetrin. Dette stoffet er giftig for katter og kan i verste fall ha et dødelig forløp.

Lopper hos katter

© vizaphoto / stock.adobe.com

Dersom katten plages av kløe, kan det være en mulighet for at den har lopper. Lopper er blant de vansligste parasittene som angriper katter. I likhet med flåtten kan også loppene overføre alvorlige sykdommer.

Lopper overføres i hovedsak gjennom kontakt med andre dyr som allerede bærer på lopper. Likevel kan de små plageåndene også sitte gjemt i vev som for eksempel puter, tepper eller sofaer. En voksen loppe som en gang har funnet sin vert, vil sjeldent bytte den. Verten er dens permanente oppholdssted, og loppen livnærer seg av vertens blod. Samtidig reproduserer loppene seg i et rasende tempo. Kvinnelige lopper kan produsere og legge fra seg opptil 30 egg per dag. Når katten rører på seg vil eggene som ligger i kattepelsen falle ned og spre seg rundt i omgivelsene (som f.eks. i sofaen, teppet eller gulvsprekker). Fire til tolv dager senere vil det klekkes larver som livnærer seg av loppeavføring og cellemateriale som faller ned fra katten. Kort tid etter vil larvene forpuppe seg og bli til lopper som leter etter en ny vert. På grunn av den enorme hastigheten som loppene reproduserer seg i, er det viktig å bekjempe både de utvokste loppene og larvene som ligger å venter på sin nye vert.

Lopper kan også overføres til mennesker. Selv om det finnes ulike flåttarter som er spesialisert på en bestemt type vert (som for eksempel hundeflått og katteflått), er parasittene ikke kresne hva gjelder valget av vert.

Oppdag lopper hos katten

Det er nesten ikke mulig å oppdage en loppe med det blotte øyet. En loppe er nemlig ikke større enn et par millimeter. Hovedsymptomet på lopper er den karakteristiske kløen som fører til at katten klør, slikker eller biter seg i uvanlig stor grad. Som en konsekvens av dette kan det oppstå sår eller eksem.

Dersom du har en mistanke om at katten din kan ha lopper bør du undersøke den nøye. Dersom du allere da oppdager en loppe, er det ikke vanskelig å tolke situasjonen. Hvis ikke, er det veldig enkelt å finne det ut ved å lete etter loppens avføring.

Slik ser du om katten din har lopper:

1. Plasser katter din på et underlag som er lys nok til at du kan se avføringsrestene når de faller ned fra pelsen. Et flislagt gulv eller et badekar fungerer bra til dette formålet.
2. Bruk en kam med tette tagger og gre gjennom kattepelsen nøye. Dersom det er avføring fra loppene i pelsen, vil denne komme til syne som små klumper i kammen eller på det lyse underlaget.
3. Samle klumpene på en hvit duk, og fukt det forsiktig.
4. Dersom det er avføring fra loppene, vil klumpene etterlate røde flekker på duken. Rødfargen kommer av at loppens avføring består av fordøyet blod.

Lopper og farene de innebærer

Her er en oversikt over noen av sykdommene som katten kan få fra lopper:

• Anemi (blodfattighet): dersom katten bærer på et stort antall lopper, kan det komme til et betydelig blodtap og i verste fall til blodfattighet.
• Loppeallergi: idet loppen biter katten gir den fra seg en liten mengde med spytt. Det er denne som forårsaker den typiske kløen. Enkelte katter reagerer allergisk på loppens spytt.
• Bendelorm: lopper kan bære egg fra bendelormen i seg. Dersom dette er tilfellet, og katten spiser loppen, kan disse eggene nå fram i kattetarmen og utvikle seg til bendelorm. For å være på den sikre siden anbefales det derfor å gi katten en ormekur etter at den har hatt lopper.
• Bartonellose (katteklorfeber): lopper står hovedansvarlig for overføringen av bakterien Bartonella. Selv om bakteriene ikke forårsaker noen symptomer hos kattene, kan de overføres til oss mennesker og føre til katteklorfeber. I Norge er denne sykdommen sjelden og lite utbredt.

© constantincornel / stock.adobe.com

Tiltak mot lopper

For å lykkes med å bli kvitt parasitter som lopper hos katten, er det viktig å ikke bare behandle dyret selv, men også omgivelsene dens.

1. Behandling av dyret og partnerdyrene Det finnes en rekke ulike midler til å bekjempe lopper. Du kan velge mellom spot-on midler som påføres mellom skulderbladene, spray, halsbånd eller tabletter som forebygger at loppene velger katten din som vert.
2. Behandling av dyrets omgivelser For å bli kvitt loppene for godt må du bekjempe de på ethvert stadie. Dette innebærer at også omgivelsene til katten må behandles, slik at egg, larver og lopper forsvinner. Kosetepper eller andre underlag bør vaskes på minst 60 grader. Ta i bruk støvsugeren oftere enn vanlig og rengjør alle relevante steder nøye. Etter den første runden med støvsugeren bør du ta ut støvsugerposen og kaste den for seg selv i en lukket pose. I tillegg kan du bruke utøyspray til å gå over rommene til slutt.