Epilepsi hos katt This article is verified by a vet

Rød katt med epilepsi

Som ansvarlig organ for å danne og lede sanseinntrykk, spiller hjernen en viktig rolle for koordineringen av bevegelsesforløp, sansning og alle livsviktige funksjoner. Hvis disse hjernefunksjonene forstyrres på grunn av strukturelle eller funksjonelle skader, kan dette medføre en overbelastning og overstimulering. Ubalansen mellom nerveaktivitet og hemming utløser deretter et epileptisk anfall som eventuelt viser seg med bevisstløshet og kramper. Hvis det opptrer to epileptiske anfall med minst én dags mellomrom, så snakker man om sykdommen epilepsi hos katt.

Hva er årsaken til epilepsi hos katter?

Hjernens aktivitet styres fremfor alt av tre stoffer. Glutamat og aspartat stimulerer nervecellene, mens den såkalte gamma-aminosmørsyren (GABA) utøver en hemmende virkning. Forskere går ut fra at en ubalanse av begge faktorene overbelaster hjernen og dermed fører til epileptiske anfall hos katten. Epilepsi kan da oppstå hos katten idiopatisk (uten årsak) eller på grunn av sansepåvirkning og sykdommer.

Mens noen katter har en arvelig disposisjon for epilepsi, blir andre katter syke for eksempel som følge av utilstrekkelig oksygenforsyning (iskemi) av hjernen eller skader i nervevevet. Følgende forandringer spiller her en spesiell rolle:

  • Betennelser som hjernebetennelse (encefalitt) eller hjernehinnebetennelse (meningitt) på grunn av infeksjoner forårsaket av bakterier eller virus
  • Medfødte eller ervervede misdannelser i de drenerende og tilførende blodkarene
  • Kreft (tumorer)
  • Skader (traumer)

Men ikke alltid må krampeanfall ha sin opprinnelse i selve hjernen. Hvis en katt får epilepsi som ble forårsaket av forandringen utenfor hjernen, betegnes dette som ekstracerebral epilepsi. Mulige årsaker kan blant annet være følgende plager:

  • Stoffskifteforstyrrelser (f.eks. diabetes mellitus)
  • Forgiftninger (f.eks. på grunn av medikamenter)
  • Vitamin- og næringsstoffmangel (f.eks. tiamin = vitamin B1)

Hvordan ser jeg om katten har epilepsi?

Katter kan få epilepsi i alle aldre. Hvert epileptisk anfall deles inn i fire faser som har store forskjeller i symptomatikken.

  1. Prodromalfasen finner sted timer til dager før det egentlige epileptiske anfallet og ytrer seg ved at katten er veldig urolig.
  2. Under aurafasen viser katter et større ønske om å være nær eieren. Noen katter viser også andre former for adferd som frykt eller aggressivitet.
  3. Iktalfasen beskriver det egentlige, synlige epileptiske anfallet.
  4. Den postiktale fasen betegnes som restitusjonsfase. I denne tiden er de syke kattene veldig slitne og sover mye.

I iktalfasen selv og eventuelt også i de andre fasene er følgende sykdomstegn påfallende hos katter med epilepsi:

  • Plutselig fall og toniske (anspent muskulatur) samt kloniske (rykninger i muskulaturen) kramper i hele kroppen
  • Alle lemmene strekkes
  • Bevisstløshet
  • Ufrivillig urinering og avføring
  • Hallusinasjoner som viser seg med økt mjauing, halebiting eller løping
  • Tyggebevegelser og økt spyttproduksjon (salivasjon)
  • Vesensforandringer

Ikke alle epileptiske anfall er like. Det skilles mellom to spesielle former for epileptisk anfall hos katter:

  • Generalisert tonisk klonisk anfall/ grand mal anfall beskriver et spesielt alvorlig og protrahert (forlenget) forløp der katten har kraftige toniske og kloniske kramper. Avstiving av muskulaturen kan føre til en livsfarlig åndedrettsstans.
  • Status epilepticus definerer et vedvarende epileptisk anfall der katten mister bevisstheten i mer enn 5 minutter. Også denne tilstanden kan være livstruende på grunn av den utpregede krampetilstanden.

Diagnostiske muligheter

Katter med krampeanfall skal alltid undersøkes av en veterinær.

Under samtalen med eieren kan veterinæren allerede samle inn viktige opplysninger og utelukke mulige årsaker (anamnese). Til dette hører spesielt opplysninger om kattens ernæring og hold samt hvor den kommer fra. Etter den generelle kliniske undersøkelsen kan det etterpå gjennomføres forskjellige diagnostiske tiltak. For å kunne påvise bakterielle eller virale infeksjoner, stoffskiftesykdommer og betennelser, anbefales det for eksempel å ta en blod- eller liquorprøve (liquor er hjerne- og ryggmargsvæske). For å utelukke indre skader, misdannelser eller svulster anbefales det i tillegg bildediagnostikk som røntgen, computertomografi (CT) eller magnetisk resonanstomografi (MR).

Terapi av epilepsi hos katter

Epilepsi er i utgangspunktet en sykdom som ikke er helbredelig. Håndteringen av epilepsi hos katter skal derfor alltid gjøres av en veterinær. Behandlingen deles inn i en akuttbehandling av et enkelt epileptisk anfall samt en symptomatisk langtidsbehandling:

Akuttiltak på grunn av et epileptisk anfall:

  • Omgående kontroll av blodparametrene
  • Benodiazepiner som diazepam virker muskelavslappende og beroligende på katten
  • På grunn av det høye energiforbruket under et epileptisk anfall anbefales det å gi sukkeroppløsninger i forbindelse med infusjoner
  • Dersom disse akuttiltakene ikke fører til en forbedring av situasjonen i løpet av kort tid, så kan det gis barbiturater som fenobarbital. Fordi disse medisinene virker krampeløsende og søvnfremkallende, må det samtidig gjennomføres kunstig åndedrett ved intubasjon av katten.

Langtidsbehandlingen av epilepsi hos katter er alltid avhengig av den respektive årsaken:

  • Hvis det ikke var mulig å finne en årsak, anbefales det i forbindelse med den idiopatiske forløpsformen en livslang behandling med barbiturater (f.eks. fenobarbital)
  • Bakterielle infeksjoner krever administrering av antibiotika etter utført resistenstest
  • Traumer trenger eventuelt kirurgiske tiltak
  • Svulster kan eventuelt behandles operativt, med strålebehandling eller en kjemoterapi

Prognose

Dessverre er epilepsi hos katter ikke helbredelig. Kattens livskvalitet derimot kan sikres med en god livslang medisinering. En regelmessig og korrekt medisinering er derfor en viktig forutsetning. Utover det må man gå ut fra at visse sykdommer (f.eks. aggressive tumorer) eller skader kan forverre prognosen betraktelig.

Er det mulig å forhindre epilepsi hos katt?

For å forhindre epilepsi hos katter bør man være observant på følgende:

  • Under avling og kjøp av kattunger er det enormt viktig å være obs på friske foreldredyr
  • Medisiner og andre giftige stoffer må oppbevares i en lukket beholder
  • En balansert ernæring som dekker vitamin- og næringsbehovet er av stor betydning for kattens generelle helse og kan bidra til å forebygge grunnsykdommer.

Franziska G., Veterinær
Profilbild von Tierärztin Franziska Gütgeman mit Hund

Jeg ble utdannet til veterinær ved Justus-Liebig-Universitetet Gießen og har hatt mulighet til å samle verdifull erfaring på ulike medisinske fagområder som omfatter både små, store og eksotiske dyr, samt farmakologi, patologi og mattrygghet. Siden det har jeg ikke bare jobbet som veterinærmedisinsk forfatter, men også med min vitenskapelige avhandling. Målet mitt er å beskytte dyr bedre mot sykdomsfremkallende bakterielle patogener i framtiden. I tillegg til min veterinærmedisinske kunnskap deler jeg også mine egne erfaringer som lykkelig hundeeier og kan gjennom det også lettere forstå og oppklare frykter og problemer samt andre viktige spørsmål omkring dyrehelsen.


Våre mest populære artikler
3 min

Katteår

Det er velkjent og forholdsvis enkelt å beregne alderen til en hund – ett hundeår tilsvarer syv menneskeår, selv om det også er avhengig av hundens rase og vekt. Men hvordan kan en beregne kattealderen? Og hvor gammel blir katter egentlig? Fra hvilken alder gjelder katter som seniorer?
4 min

Skal katter bades?

De fleste hundene bades eller besøker hundefrisøren med jevne mellomrom. Men hvordan ser pelspleien ut for kattene? Kan eller bør katter bades?
4 min

Urinveisinfeksjon hos katter

Til tross for at dagens huskatter ligner mye på deres ville forfedre, både psykisk og fysisk, har samlivet med menneskene endret deres livssituasjon. Et kosthold basert på ferdigmat, målrettet seleksjon hva gjelder avl og reproduksjon, samt ulike infeksjoner bidrar til at huskattene lider av sykdommer som de ville forfedrene deres ikke kjenner til. Urinveisinfeksjoner er en av disse.