Vaksinasjon av hunder og valper

Hund som får vaksine

Det er ingen tvil om at vaksinasjoner beskytter hundens liv mot farlige infeksjoner og sykdommer. Men hvilke vaksinasjoner bør hunder nødvendigvis ha? Hva ligger bak valpens primære vaksinering og hvor ofte må vaksiner bli oppdatert for å beskytte hundens liv?

Hvorfor bør jeg vaksinere hunden min?

Vaksinasjoner har blitt stadig mer kritisert de siste årene. Irritasjonen over dyre vaksiner, profitering for noen farmasøytiske bedrifter og unødvendig mange vaksineoppfriskninger, som gir flere bivirkninger enn fordeler, er større hos noen hundeeiere enn frykten for sykdom.

Det bør imidlertid ikke overses at strenge vaksineringsplaner har lyktes i å kontrollere noen farlige smittsomme sykdommer. Takket være utbredt vaksinasjon mot svært smittsomme bakterier og virus har risikoen for infeksjon og antall dødsfall blitt sterkt redusert. Hver vaksinerte hund bidrar til å forebygge epidemier og holde dem i sjakk, slik at vaksineringen ikke bare beskytter din egen hunds liv, men også andre dyrs.

Hva bør hunden vaskineres mot?

Vaksinasjoner er den mest pålitelige beskyttelsen du kan gi din firbente venn. De beskytter hundene fra livstruende sykdommer, som for eksempel distemper (valpesyke), parvovirus, hepatitt contagiosa canis, rabies, kennelhoste, babesiose eller Lyme sykdom. Vaksinasjonsanbefalinger utstedt av nasjonale vaksinasjonskomiteer skiller mellom Core-vaksiner (sterkt anbefalte vaksiner) og Non-Core-vaksiner (øvrige vaksiner).

Vaksinasjon av hunder: Core- und Non-Core-Komponenter

Såkalte Core-komponenter er vaksinasjoner som alle hunder til enhver tid bør ha. De er rettet mot patogener som for det meste er dødelige og truer både livet til dyrene selv så vel som deres eiere. Disse “obligatoriske vaksinasjonene” bør hunden din i alle fall ha. I mange land er også innreisetillatelsen til dyr avhengig av disse vaksinasjonene, og de er derfor nødvendige for din firbente venn.

I motsetning til dette er anbefalingen for Non-Core-vaksiner ikke like omfattende. Selv om de ikke er mindre viktige, påvirker de ikke alle hunder til enhver tid. Behovet for vaksinasjon avhenger av ulike faktorer, som alder, reisedestinasjonen og/ eller hundens habitat. Hvorvidt en vaksinasjon er fornuftig, må derfor avklares for individuelle tilfeller. Sammen med veterinæren din, bør du nøye veie fordelene og ulempene ved disse Non-Core vaksinasjonene før du bestemmer deg for eller mot en slik vaksine.

Anbefalte vaksiner: disse sykdommene bør hunden vaskineres for

  • Valpesyke
    Valpesyke eller Carrés sykdom er en svært smittsom virussykdom som kan føre til alvorlige gastrointestinale problemer, åndedrettsproblemer (alvorlig hoste, purulent nese og rennende øyne) eller dødelig kramper og lammelse (nervesvikt).
  • Smittsom leverbetennelse – Hepatitt Contagiosa Canis (HCC)
    Canine adenovirus, som fører til den såkalte hepatitt contagiosa canis, absorberes vanligvis av urinholdig vann eller mat, og forårsaker først feber så øye og nyrebetennelser.  Hvis viruset påvirker leveren, manifesterer det seg som tretthet, oppkast og diaré. Spesielt hos unge eller svake hunder fører HCC til døden.
  • Parvovirus
    Parvovirus er forårsaket av det svært smittsomme og svært resistente DNA-viruset CPV (canine parvovirus). Særlig unge hunder dør som følge av dehydrering eller forgiftning på grunn av alvorlig oppkast, høy feber (opptil 41,5 ° C) og blodig diaré. Men selv om et dyr tilsynelatende har overlevd sykdommen, dør det ofte noen få år senere av parvo-virusets seneffekter som immunsvikt eller hjerteproblemer.
  • Kennelhoste
    Kennelhoste eller parainfluenza er spesielt truende for dyr i kennel. Den svært smittsomme virussykdommen fører til alvorlige respiratoriske symptomer (vanligvis ubehagelig, tørrhoste). Som et resultat, spesielt hos immunsvake dyr, kan det føre til alvorlig lungebetennelse, noe som i noen tilfeller også kan føre til døden.
  • Rabies (ved utlandsreiser)
    Akkurat som leptospirose kan rabies spre seg til mennesker. De er begge såkalte zoonoser, som skal rapporteres til Mattilsynet. Hos hunder overføres rabies av lyssaviruset og fører til typiske symptomer som økt salivasjon og aggressivitet. Sykdommen er dødelig ved alle tilfeller. I enkelte land er denne vaksinen påbudt, så hunden må være vaksinert mot rabies dersom dere planlegger en reise i et av disse landene.
Veterinær gir vaksine til en valp

Andre vaksinasjoner: for disse sykdommene kan en vaksinasjon i enkelte tilfeller, som for eksempel utlandsreiser, være nyttig

  • Borreliose
    Denne bakteriesykdommen overføres først og fremst av flåttbitt. Det er vanligvis ufarlig, men kan også – avhengig av rekkevidden av Borrelia-bakteriene – føre til alvorlige nevrologiske kramper og lammelse, og dermed til døden. Hunder som lider av sykdommen, opptrer apatisk og nekter å ta til seg mat.
  • Babesiose
    Også ved et flåttbitt kan den såkalte babesiose (også kalt hundemalaria) overføres. Den aggressive smittsomme sykdommen, som er fulgt av høy feber, fører uten behandling til ødeleggelse av de røde blodcellene og dermed til hundens død i løpet av få dager. I land der babesiose-smittede flått er mer utbredt tilbys det en vaksine som en ekstra beskyttelse i tillegg til naturlige tiltak, som for eksempel å sjekke hunden for flåttbitt (etter en tur i naturen).
  • Soppinfeksjoner
    Det er primært hudsopp-sykdommer som er utbredt hos hunder. Den vanligste patogene bakterien hos hunder er Dermatophyt Microsporum Canis, som forårsaker flass og skorper på huden og som ofte fører til hårtap på de berørte områdene.  Soppen kan overføres fra andre infiserte dyr, så vel som fra et infisert miljø (kurver, tepper eller kammer). I sårbare miljøer som for eksempel oppdretts- eller dyrehjem kan en vaksinasjon være nyttig, da det bidrar til en sterk reduksjon av symptomene.
  • Leishmaniasis
    Leishmaniasis er en av de vanligste tropesykdommene hos hunder. Det overføres primært i land sør for 45. breddegrad av sand eller sommerfuglmygg. Blodsparasittene angriper hundens celler og organer og fører til dyrets død (vanligvis død ved nyresvikt) etter mindre enn tolv måneder hvis de ikke blir behandlet. Selv om den nyutviklede vaksinen ikke kan forhindre infeksjon, øker den hundens immunrespons mot farlige patogene bakterier.
  • Leptospirose
    Leptospirose, også kjent som Stuttgart hundesykdom, overføres av bakterien Leptospira, som vanligvis lever i forurenset jord eller vann. Spesielt hos unge og immunsvake hunder, kan den svært smittsomme sykdommen forårsake alvorlige organskader, som i mange tilfeller også ender i døden.
    Leptospirose har klart spredt seg de siste årene.

Når og hvor ofte må hunden vaksineres?

Selv om det som tidligere nevnt er ganske mange ulike synspunkter og meninger om hvor ofte og mot hva hundene skal vaksineres, er veterinærer og hundeeiere i det minste enige angående hensynet til den grunnleggende vaksineringen av valpen. Hvis beskyttelsen som leveres gjennom morens antistoffer (som først overleveres gjennom morsmelken) langsomt avtar etter ammefasen, bør den grunnleggende immuniseringen starte i en alder av åtte uker.

Ved vaksinasjon blir hunden tilført levende eller svekkede bakterier/ virus eller deler av disse. Kroppen reagerer på disse stoffene ved å produsere antistoffer som kan bekjempe de farlige bakteriene og patogenene i senere infeksjoner. Imidlertid vil hunden generelt først få full immunitet mot en av de vaksinerte sykdommene ved den andre eller tredje injeksjonen. Den første vaksinasjonen i den åttende eller tolvte uken aktiverer bare immunforsvaret. Dette ville være meningsløst hvis du vil avstå fra videre repetisjon.

Når den tredje vaksinasjon er gjennomført (i en alder av 16 uker og 15 måneder, avhengig av vaksinen), er den primære vaksinasjonen fullført. Over tid reduseres imidlertid styrken til kroppens immunrespons igjen. For å opprettholde det høye beskyttelsesnivået mot farlige smittsomme sykdommer livet ut, må vaksinasjonene oppdateres med visse mellomrom. De fleste veterinærer avstår nå fra å utføre en årlig oppfriskning av vaksinen, noe som var vanlig for noen år siden. World Small Animal Veterinary Association (WSAVA) vurderer også en oppfriskning hvert tredje år for de fleste vaksiner (f.eks. Rabies) som tilstrekkelig. Ved noen vaksiner varer stoffet enda lenger og gir pålitelig beskyttelse selv etter seks eller sju år. Ved kennelhoste og Leptospirose er imidlertid en årlig gjentagelse av vaksinasjonen uunngåelig.

Oversikt over anbefalte vaksiner

For at hunden skal være best mulig beskyttet mot de opplistede sykdommene til enhver tid, er det viktig at hundeeiere følger opp veterinærens vaksinasjonsplan. Følgende vaksinasjoner er basert på allment aksepterte anbefalinger. Det bør imidlertid ikke erstatte konsultasjonen hos veterinæren din, som også kan gi deg spesifikke anbefalinger for hunden din angående mulige vaksinasjoner.

Nødvendige vaksiner hos friske hunder

Vaksinasjon mot Primær vaksinasjon Oppfriskning
Fra 8 uker Fra 12 uker Fra 16 uker Fra 15 måneder Årlig Ca. hvert tredje år
Valpesyke (V)
Hepatitt (HCC)
Parvovirus (P)
Rabies (R)

Hva må jeg passe på hos syke eller spesielt utsatte hunder?

Anbefalingene som presenteres her gjelder for sunne hunder uten noen spesiell infeksjonsrisiko. For mer sårbare valper eller hunder med risiko for infeksjon, kan en mer omfattende vaksinasjon være nyttig. Snakk med veterinæren om hvilke vaksinasjonsmidler som anbefales for hunden din.

I prinsippet kan syke hunder ikke bli vaksinert. For å minimere risikoen for mulige bivirkninger, bør hunden på tidspunktet for vaksinasjonen være helt sunn, ha gjennomgått en ormekur og være fri for parasitter. Hvis hunden din har feber, diaré eller andre symptomer på en sykdom, må den først behandles.

Hvilke bivirkninger kan en vaksine ha?

Som regel er godkjente vaksiner godt tolererte. Det er viktig at valpen er sunn og har nådd en viss alder (minst åtte uker) for å kunne reagere adekvat på de aktive ingrediensene. Sannsynligheten for alvorlige bivirkninger vil i dette tilfellet være redusert til et minimum. Mulige bivirkninger, som vanligvis forsvinner etter to til tre dager, senest etter en uke, er:

  • Feber
  • (Smertefull) hevelse på injeksjonsstedet
  • Tretthet
  • Tap av appetitt

Hvis du merker disse eller andre symptomene på hunden din, bør du dog alltid kontakte veterinæren din.

Hvor mye koster vaksinasjonene?

Som regel tilbyr veterinærer kombinasjonsvaksiner, slik at en sprøyte beskytter mot flere hundesykdommer samtidig (for eksempel 6-gangs vaksinering mot valpesyke, parvovirus, HCC, kennelhoste og rabies). Kostnaden for slike kombinerte vaksinasjoner ligger vanligvis på mellom 500 og 700 kroner. Avhengig av dyrets veterinær eller tilstanden av hundens helse, kan prisene variere opp eller ned. Derfor beste er derfor å først spørre veterinæren din om de eksakte kostnadene før dere gjennomgår de nødvendige tjenestene.

I utgangspunktet bør du dog være oppmerksom på at kostnadene for en vaksinasjon ligger langt under de som vil oppstå dersom hunden får infeksjoner av farlige patogener.

Helsen til hunden din bør uansett alltid ha høyeste prioritet.

 

Vi ønsker deg og hunden din kun det beste!

 

Våre mest populære artikler
8 min

Løpetid hos tisper

Selv om tispens løpetid er en helt naturlig prosess, sørger tispens merkelige adferd, irritasjonen over flekker på det nye teppet eller engstelsen for en uønsket drektighet for bekymring hos mange hundeeiere. Det du behøver å vite om løpetiden til tispen din og hvordan du og tispen kommer gjennom løpetiden uten stress, får du vite her.
4 min

Hundens sanser

Hundens enestående sanser overrasker oss gang på gang. Deres ferdighet til å orientere seg, kjenne igjen alt og alle bare ved lukten, samt det å kunne høre høye lyder er langt bedre utviklet enn hos oss mennesker.
8 min

Hundens coronavirus

Hundens coronavirus, også kalt canin coronavirus (CCoV) er utbredt verden over og treffer spesielt hunder som holdes i kennel og valper. Sammenliknet med menneskets coronavirus, som forårsaker luftveissymptomer, fører hundens coronavirus til plager i magen og tarmen. Selv om en coronainfeksjon hos hunder som regel har et mildt forløp, kan det hos immunsvekkede dyr komme til alvorligere sykdomsforløp med sterk diaré og i verste fall ende dødelig.