Hundens sanser

Hundens enestående sanser overrasker oss gang på gang. Deres ferdighet til å orientere seg, kjenne igjen alt og alle bare ved lukten, samt det å kunne høre høye lyder er langt bedre utviklet enn hos oss mennesker.

Hunden ser verden gjennom nesen

For mennesket er synet det viktigste sanseorganet. For hundene er det luktesansen. Ved hjelp av nesen og luktesansen sin, oppdager og opplever hunden sine omgivelser og omverdenen. Den fungerer som informasjonssenter, kikkert og varselsystem på en og samme tid. Hunder kan ikke bare lukte langt bedre enn det vi mennsker er i stand til. De kan også differensiere og tolke det de lukter mye bedre. Hunden lukter om vi er redde eller sinte, hvor gammel et spor er, hvilke meldinger andre hunder etterlater seg og om det ligger et menneske under snøen. Det spiller ingen rolle om hunden tar opp lukten gjennom luften eller på bakken. Når det kommer til luktesansen er hunden en ren mester.

Hundens ører yter utrolige ting

Også hva gjelder hørselen er hundene betydelig bedre utstyrt enn menneskene. Hunden har 17 muskler tilrådighet som kun er dedikert til å bevege ørene. Raser med stående ører kan på denne måten styre ørene som en radar for å lokalisere ulike lyder. Likevel er det ikke bare ørenes anatomiske egenskaper som er overlegen, men likeså ferdigheten til å registrere svingninger. Den menneskelige hørselen slutter å registrere lyder ved en frekvens på ca. 20.000 Hertz. Hunder kan oppfatte dobbelt så høye frekvenser. Den høyfrekvente hundefløyten fungerer på grunnlag av denne forskjellen. Akkurat som hos luktesansen er hunder i mye bedre stand til å differensiere lyder enn det vi er. Den skiller motorlyder på samme måte som en bilekspert, registrerer skritt fra lang avstand, og vet om det er postbudet som nærmer seg huset. Tatt dette i betraktning er det ikke overraskende at hunden har fått rollen som vekter.

Smakssansen til hunden

Smakssansen inntar en mindre sentral rolle hos hundene. Hundens tunge har derimot to andre viktige tilleggsfunksjoner. For det første er den, på grunn av sin spesielle bevegelighet, meget behjelpelig når det kommer til væskeopptaket. For det andre sørger den for nedkjøling ved at hunden kan gi fra seg fordampet vann gjennom tungen. Selvsagt smaker de firbente vennene våre også maten de spiser – de liker tross alt ikke ethvert fôr som lander i matskålen. Dette har dog en nær tilknytning til luktesansen. Dersom maten ikke lukter godt vil smakssansen som regel ikke bli brukt i det hele tatt.

Følesansen

Værhårene til hunder har langt fra samme funksjon som for eksempel hos katter. Selv om de er forbundet med sensitive nerveceller i huden, og derfor kan brukes til å føle seg fram, er følesansen likevel ikke av veldig stor betydning for hundene.

Synet er mindre utpreget

Sammenliknet med menneskene er synet til hundene mindre bra. De kan verken se godt på lang avstand eller se ting som er på nært hold skarpt på kort tid. På grunn av sin smale hodeform har mynder derimot en svært stor synsvinkel (på opptil 270°), og er til og med i stand til å se bak seg. Denne spesielle synsferdigheter er dog et unntakstilfelle blant hundene. Generelt sett er synet rettet mot bevegelser, slik at hundene i de aller fleste tilfellene reagerer nærmest automatisk så snart de registrerer en bevegelse. Av denne grunn er de fleste hunderasene velegnet som førerhunder. Den manglende langsyntheten kan uten problemer kompenseres av luktesansen dersom vinden står bra.

Fasinerende samspill

Det som fasinerer oss hos hunder (og dyr generelt) er ikke bare de enestående sanseferdighetene, men spesielt samspillet mellom sansene. For oss kan det ofte virke som om dyrene har en syvende sans. Hvordan vet hunden for eksempel at vi snart skal forlate huset. Hvordan finner fuglene veien tilbake fra vinterkvarteret sitt? Og hvordan kan en gås vite at det oppstår en brann i nærheten? Det som for dyrene er en selvfølge, er for oss mennesker nesten på grensen til magi.