© Ronnie / stock.adobe.com
Pomeranians er intelligente og årvåkne familiehunder.
Pomeranian imponerer ikke med størrelse, men med vennlighet, selvtillit og energi. Ikke rart at stadig flere representanter av denne spitz-varianten erobrer hjertene til mange hundevenner.
Navnet er optisk program: Med en skulderhøyde på 18 til 22 centimeter ser pomeranian faktisk ut som en spitz i miniatyrformat. Den veier maksimalt 3,5 kilo og er dermed lettere enn de fleste katter.
Mer kroppsfylde gir den tette, lange pelsen. Dekkehåret skiller seg ut på grunn av den tykke underullen og kan ha fargene svart, brun, hvit, oransje, grå skyer eller en blanding av disse. Kraven, som minner om en løvemanke, rammer inn et oppmerksomt ansikt med våkne øyne og en revelignende snute.
Pomeranian er liten – men det virker ikke som om den er klar over det selv. Den utstråler vanligvis stor selvtillit – ofte også overfor mye større hunder. Samtidig er den årvåken uten å være aggressiv, og vennlig mot andre mennesker og dyr.
Den kan godt holdes i et hjem med andre hunder, men har alltid et nært forhold til sine mennesker, som den elsker å følge overalt. For det meste sprer den godt humør og er alltid villig til å leke.
Som en god vakthund bjeffer en pomeranian forbløffende høyt for sin størrelse, når ukjente nærmer seg territoriet hans. Også glede eller hilsener kan føre til bjeffing. I motsetning til dette eksisterer jaktinstinktet nesten ikke.
Det er lurt å trene på at hunden kan være alene noen i korte perioder allerede tidlig . Ellers blir dette enda vanskeligere når hunden er voksen. Likevel bør du ikke la hunden være alene lenger enn nødvendig. Det finnes likevel anledninger der det blir nødvendig at hunden blir alene i korte perioder – om det enn er et legebesøk eller en tur til butikken.
Venn den i tillegg til andre husdyr og hunder allerede i en ung alder. Som del av sosialiseringen anbefales det å besøke valpekurs på en hundeskole. Allerede tidlig bør du motvirke at hunden din utvikler en for overdreven selvtillit overfor andre hunder. Dette fungerer dels gjennom omfattende sosialisering, dels gjennom mye kontrollert kontakt med andre hunder. I utgangspunktet lærer en pomeranian raskt og gjerne.
© pattarawat / stock.adobe.com
Den praktfulle pelsen til den lille hunden krever regelmessig børsting. Planlegg helst pelspleie-økter to ganger i uken der du børster pelsen grundig. Til øye- og ørepleien kan du bruke spesielle rengjøringsmidler fra dyrebutikken.
Noen hundeeiere rengjør også tennene til kjæledyret sitt med spesiell hundetannkrem og en hundetannbørste. Hvis du allerede venner valpen til denne rutinen, kan du effektivt forebygge tannstein. Alternativt – henholdsvis som tillegg – anbefales tannpleiesnacks eller tyggeleker til små hunder.
De kjærlige hundene elsker å være med overalt. Derfor bør de ikke være alene lenge. Selv om de er livlige, kan de likevel holde seg selv sysselsatt med lek og krever heller ingen lange spaserturer i allslags vær og vind. Derfor er de også velegnet for eldre mennesker og ansatte som har lov til å ta hunden med seg på kontoret.
Familier med små barn bør alltid være oppmerksomme på at den lille hunden har mulighet til å trekke seg tilbake når den ønsker. Blir den trengt opp i et hjørne, kan den i visse tilfeller reagere aggresiv. Den er bedre egnet for familier med allerede større barn som tar hensyn til den lille størrelsen og trives med å lære pomeranianen små triks.
Også nye hundeeiere kan harmonisere godt med en pomeranian. Bare ikke undervurder tiden som brukes på lek og pelspleie.
De små gledessprederne kan i tillegg godt holdes i byen. De tilpasser seg raskt til alle omgivelser – det viktigste er at menneskefamilien deres tilbringer mye tid med dem.
Pomeranian er en optimal reisekamerat. På grunn av den store tilknytningen til eieren sin, bør den derimot ikke gis til fremmede når du f.eks. reiser på ferie.
Med sin størrelse er den lett å transportere. Noen flyselskaper tillater til og med at den tas med i kabinen i en tilsvarende transportboks.
Før du kjøper en pomeranian, må du huske på at du påtar deg ansvaret for dyret utover de neste årene og at du må sette av en god del tid hver dag for å sysselsette og pleie den.
I tillegg til selve kjøpsprisen for valpen og det grunnleggende utstyret (skåler, halsbånd, sele, bånd, leker, tepper, kurver, pleieutstyr og transportsikkerhet til bilen), vil det også påløpe regelmessige utgifter til hundefôr av høy kvalitet og rutinekontrollene hos veterinæren. Ved sykdom kan disse øke uforutsett.
Til tross for sin lille størrelse er pomeranian ingen sofapotet og liker ganske godt lange turer i moderat tempo. Den er imidlertid også fornøyd med litt kortere turer i dårlig vær. En stor fordel er at du enkelt kan bære den, for eksempel over trapper eller i tog.
Rasen elsker å lære nye triks og innhente ros for det. Clicker-trening er veldig gøy for de fleste menneske-hund-duoene. Også ballleker eller agility som er tilpasset dens størrelse, kan gi den mye glede.
Bare prøv ut hva dere trives best med, og prøv gjerne noe nytt etter en viss stund. Med en tilsvarende opplæring er det til og med mulig å bruke de glade rasehundene som terapihund.
© bina01 / stock.adobe.com
Ekstremer medfører dessverre alltid en større sårbarhet for noen sykdommer. Denne rasen er intet unntak og er derfor mindre robust enn sine større slektninger.
Pomeranian har en tendens til feilstilling av kneskålene, pusteproblemer på grunn av et såkalt trakealkollaps, hjertesykdommer samt døvhet. Derfor er det viktig å kun kjøpe valper der oppdretteren legger stor vekt på helseforebyggende tiltak.
Pomeranian er i tillegg følsomme ovenfor varme. Om sommeren må du derfor alltid sørge for at den har en kjølig plass i skyggen tilgjengelig. I tillegg bør du legge lengre spaserturer til de kjøligere tidene på dagen.
En frisk pomeranian kan nå en alder på mellom 12 og 16 år.
Strengt tatt er pomeranian ikke en egen rase, men representerer en miniatyrvariant av den tyske spitzen. Spitzen som sådan tilhører de veldig gamle rasene. Allerede kjente personligheter som Martin Luther og Michelangelo hadde en liten spitz som trofast følgesvenn. Imidlertid var hundene på den tiden ennå ikke så liten som dagens pomeranian.
Ettersom de første små spitzene kom til Storbritannia fra regionen Pomeranian for rundt 200 år siden, heter rasen pomeranian på engelsk. På fransk heter pomeranian Loulou de Poméranie.
I lang tid ble pomeranian hovedsakelig avlet i Storbritannia. Siden 1970-tallet har rasen også blitt stadig mer populær i Tyskland.
Oppdrett av stadig mindre pomeraniere har også vært grobunn for kritikk. Denne rasen er nemlig mer utsatt for visse sykdommer enn de store slektningene dens.
Pomeranian er fremdeles populær, hovedsakelig i USA og Storbritannia. Der er de kjent under navnet «King of Toys».
Til sammenligning hadde pomeranian en ganske vanskelig posisjon i sitt offisielle opprinnelsesland. I mellomtiden er det imidlertid flere og flere hundevenner som er interessert i de små, selvsikre hundene.
Den som har forelsket seg i denne hunderasen, bør kun søke etter en valp hos en oppdretter som er medlem av en raseklubb. Spesielt hos denne dvergvarianten av spitzen kan det forekomme genetiske predisposisjoner for sykdommer.
De beste forholdsreglene tas av ansvarlige oppdrettere som med sin kunnskap og meningsfulle tester, sørger for at kun friske dyr får avkom sammen. Temperamentstyrke er også et av avlsmålene til ansvarlige oppdrettere.
Hvis du har tatt kontakt med en pomeranian-oppdretter og du er kvalifisert som kjøper av en valp, får du muligheten til å besøke oppdretteren hjemme.
Oppdretteren vil sikkert gjerne svare på dine bekymringer rundt avlsstrategien og informere deg om forebyggende helsetiltak som blir gjennomført. Vær også oppmerksom på foreldrene til valpene, som skal gjøre et sunt og balansert inntrykk.
Som regel flytter den nye romkameraten din inn hos deg tidligst i en alder av åtte uker. I bagasjen har den chippede valpen, et vaksineringspass og avstamningsbeviset. Vær oppmerksom på å overholde datoene for oppfriskningsvaksinene som står for tur etter at valpen har flyttet hjem.
Hvis en eldre pomeranian er et alternativ for deg, kan du også lete på et dyrehjem eller et omplasseringssted. Her venter i blant noen av de sympatiske rasehundene på et nytt hjem.
Den mellomstore Golden Retrieveren er en stor barneelsker og perfekt familiehund: den er meget menneskekjær og lett å håndtere, men behøver litt pelspleie og mye bevegelse.
Den fransk-belgiske bichon frisé er en sjarmør som fortryller mange hundevenner med sin vennlige natur. Les mer om den populære rasen her.
Den intelligente og sofistikerte Border Collien med kort eller middelslang pels er tvers igjennom en gjeterhund og er derfor bare delvis egnet som familiehund.
