Epilepsi hos hund 

Enhver hundeeiers mareritt: hunden ligger plutselig på bakken og kramper – den har et epileptisk anfall. I denne artikkelen kan du lese mer om de viktigste aspektene ved epilepsi hos hund.

Hva er egentlig epilepsi?

Epilepsi er en nevrologisk sykdom som i utgangspunktet oppstår på grunn av forstyrrelser av hjernens normale funksjon og stimulusoverføringen i et nettverk av nerveceller i hjernen.

Generelt forløper et epileptisk anfall hos hunder i fire forskjellige faser:

1. Prodromalfase = de berørte dyrene er urolige allerede flere timer til dager før et anfall
2. Aura = de fleste hunder ønsker i øket grad å være nær eieren og viser eventuelt flere adferdsforandringer
3. Iktalfase = selve anfallsfasen, hunder viser hovedsymptomatikken
4. Den postiktale fasen = restitusjonsfasen

Per definisjon foreligger epilepsi hos hund hvis det opptrer minst to epileptiske anfall i en avstand på mer enn 24 timer. Et epileptisk anfall er derimot sykdomshendelsen på et bestemt tidspunkt.

Symptomer

I de ulike fasene kan følgende sykdomstegn opptre:

• Plutselig fall
• Toniske (veldig anspent muskulatur) og kloniske (krampaktige rykninger i muskulaturen) kramper
• Ufrivillig urinering og avføring
• Bevisstløshet
• Tyggebevegelser
• Hallusinasjoner (f.eks. fluesnapping, raseri, bjeffing eller halebiting)
• Økt spyttproduksjon (salivasjon)
• Vesensforandringer

Epileptiske anfall kan variere i styrke og deles inn i forskjellige former avhengig av varighet og forekomst. Spesielt fremheves her to spesialformer av et epileptisk anfall:

Status epilepticus

Som status epilepticus betegnes et anfall som varer i mer en 5 minutter eller to eller flere anfall etter hverandre der hunden ikke kommer til bevissthet mellom anfallene. Er hunden i status epilepticus må det fortest mulig oppsøkes en veterinær på grunn av livsfare.

Clusteranfall

Hvis hunden i løpet av 24 timer har to eller flere anfall, snakker vi om clusteranfall. Fordi hyppige anfall er et tegn på at medikasjonen bør tilpasses, skal du også i slike tilfeller oppsøke veterinæren.

Årsaker: Hva utløser epilepsi?

Årsaken til epilepsi hos hunder kan være en rekke sykdommer. Veterinæren skiller mellom to forskjellig former, symptomatisk eller sekundær epilepsi med kjent årsak og idiopatisk epilepsi.

En symptomatisk/ sekundær epilepsi kan utløses av de forskjelligste sykdommer:

• anomalier (f.eks. hydrokefali – vannhode)
• trauma (f.eks. hodeskader)
• svulster
• lever- og nyreproblemer
• infeksjoner/ betennelser
• lave blodsukkerverdier
• forgiftninger
• Sjeldent: lagringssykdommer

Langt oftere forekommer derimot den idiopatiske formen for epilepsi. Ved det første anfallet er berørte dyr mellom ett og fem år gamle, og til å begynne med kommer anfallene med store mellomrom. Spesielt ofte berørt er raser som f.eks. schnauzer, cocker spaniel og puddel.

Diagnose

For å diagnostisere epilepsi hos hunder gjennomgås diagnostiseringen etter eksklusjonsprinsippet. Ved hjelp av en utførlig samtale med eieren (anamnese) kan veterinæren først og fremst få viktige opplysninger om sykdomsbildet. Detaljer som en forutgående medikamentering, inntak av giftige substanser eller en familiær disposisjon kan fremskynde diagnostiseringen. Også videoopptak av hendelsen kan være veldig nyttige. Etter en generell klinisk og nevrologisk undersøkelse følger flere tester:

• Blodundersøkelse: for å utelukke organiske årsaker
• Røntgen av brystkassen: for å oppdage eventuelle metastaser eller svulster
• MR eller CT
• Undersøkelse av cerebrospinalvæsken
• EEG

Behandling

Hva kan jeg gjøre når hunden min har et anfall?

Selv om det er veldig skremmende å se yndlingen din med kramper, så kan du dessverre ikke gjøre mye i denne situasjonen. I tilfelle hunden din viser tydelige tegn på et forestående anfall, kan du få den i et område med en lav skaderisiko og evt. sørge for ro i rommet.

Vennligst ikke prøv å dra tungen ut av munnen til hunden din. I denne situasjonen har yndlingen din ingen kontroll over kjevemuskulaturen sin og det er stor fare for at du blir bitt.

Dokumenter anfallet så nøyaktig som mulig. En video eller en nøyaktig beskrivelse kan inneholde verdifulle opplysninger for veterinæren. Frem for alt varigheten av anfallet bør noteres.

Hvis det ikke dreier seg om en status epilepticus, er det ikke anbefalt at dere prøver å komme dere til veterinæren mens anfallet pågår. Høyst sannsynlig kommer dere fram først etter anfallet, og det blir mye lettere for hunden din å komme seg i vante omgivelser.

Hvilken langtidsterapi finnes for den idiopatiske formen?

Hvis hunden din har fått diagnostisert den idiopatiske formen for epilepsi og hyppigheten av anfallene øker, vil veterinæren innlede en langtidsterapi som har som mål å redusere både hyppigheten og varigheten av anfallene samt deres alvorlighetsgrad. Det finnes mange medikamenter som står til disposisjon, og som eventuelt må kombineres med hverandre. Inntil den riktige doseringen er funnet, utføres i stadig større tidsavstander undersøkelser hos din veterinær. I spesielt alvorlige tilfeller vil veterinæren også vurdere administreringen av akutt medisinering.

Hvilken terapi finnes for den symptomatiske formen?

Her er behandlingen helt avhengig av årsaken. For noen av de utløsende sykdommene er det mulig å innlede en lovende terapi, men det finnes også grunnsykdommer som ikke kan helbredes.

Prognose

Selv om den idiopatiske epilepsiformen ikke kan kureres, så kan den i de fleste tilfeller kontrolleres godt ved hjelp av riktig medisinering. Derimot er prognosen til den symptomatiske/ sekundære og ekstracerebrale epilepsien i stor grad avhengig av grunnsykdommen. Viktig for en god terapisuksess er en tilpasset terapimetode, samarbeid mellom hundeeier og veterinær, at man oppdager tidlige tegn i rett tid og den korrekte medisineringen.

Forebyggende tiltak

Epilepsi hos hunder kan dessverre ikke forhindres. Et god samarbeid med veterinæren samt jevnlig oppfølging kan derimot redusere omfanget av videre epileptiske anfall.