© andriano_cz / stock.adobe.com
Yndefull, eventyrlysten og med rampete egenrådighet – det er lite overraskende at den engelske cocker spanielen er en av de mest populære hunderasene. I dette raseportrettet får du vite mer om de langørede Britene.
Den eksakte opprinnelsen til cocker spaniel er ukjent. En teori, om ikke å si en legende, går ut i fra at hundene ble brakt fra Spania til Storbritannia av Julius Cesars romerske soldater for mer enn 2000 år siden. Navnet skal med det komme fra den latinske betegnelsen for «spansk hund». Det som er sikkert, er at forfedrene til dagens spanielraser allerede var ekstremt populære for flere hundre år siden. Den britiske forfatteren Geoffrey Chaucer nevnte allerede «spanielhundene» i det 14. århundre, og 200 år senere ble spanielen også foreviget i verkene til William Shakespeare. I 1570 klassifiserte naturvitenskaperen John Caius de moderne hunderasene, derunder spaniels, som han delte inn i land- og vannspaniels. Landspaniels omfatter blant annet springer spaniel, som støter opp byttedyr som kanin eller fugler, for å så apportere det etter skuddet. Ut fra disse springer spaniels har det oppstått flere andre raser, derunder cocker spaniel – eller engelsk cocker spaniel som den også kalles. I år 1892 ble cocker spaniel anerkjent som egen rase av English Kennel Club, og kort tid senere oppstod det flere spesielle spaniel-klubber som viet seg renraset oppdrett. Slik som også hos andre opprinnelige arbeidshunderaser, førte avlen, som i hovedsak var basert på optiske kriterier, til overdrevne kjennetegn, som for eksempel overdrevent lange hengeører.
Cockeren ble avlet spesielt for å jakte på rugder, som kalles wood cock på engelsk. Rugder kan kamuflere seg godt på skogbunnen og er nesten ikke til å se, men en hundenese kan spore de. Cocker spaniels hører til de støtende fuglehundene og jager i hovedsak ved å reise byttet – her menes en drivende form for jakt, der hunden sporer opp et potensielt byttedyr ved å løpe i slangelinjer eller sirkler foran jegeren. Selv ikke ugjennomtrengelig kratt eller siv stopper en cocker spaniel fra å reise fuglene. Også i dag brukes rasen til jakt, spesielt i England og Skottland. Samtidig lever majoriteten av cocker spaniels imidlertid som familiehunder. Utover dette er den utmerkede luktesansen til rasen en velkommen ferdighet for jobben hos politiet eller tollmyndighetene.
Med en mankehøyde på rundt 40 cm og en vekt på opptil 14,5 kg er cocker spaniels mellomstore og robuste hunder. Et iøynefallende kjennetegn er de dypt plasserte, lange hengeørene. Pelsen er glatt og fremfor alt silkeaktig. En cocker spaniel kommer i mange ulike farger. Hos ensfargede cocker spaniels er fargene svart, rød, sjokoladebrun, samt svart eller brun med tan-tegninger tillat. Ensfargede hunder skal ikke ha hvite tegninger, bortsett fra maksimalt på brystet. Tofargede cocker spaniels finnes i fargene svart-hvit, oransje-hvit, brun-hvit og lemon-hvit. Også trefargede kombinasjoner er tillatt, som blåskimlet (med eller uten tan-tegninger), rødskimlet, brunskimlet (med eller uten tan-tegninger) og lemonskimlet.
Utseende bedrar ikke: cocker spanielen er en glad og åpensinnet hund som trenger familietilhørighet. Den er vennlig ovenfor mennesker og andre dyr, såfremt sistnevnte ikke er et potensielt bytte. Rasen gjelder som kjærlig, lojal og kosete, og er alltid klar for lek og moro. Selv om den pålitelig varsler om fremmede med høylytt bjeffing, tar det ikke lang tid før den har etablert nye vennskap. Av denne grunn er en cocker spaniel som regel ingen velegnet vakthund. Likevel forblir den en jeger innerst inne, som ikke sjeldent setter jaktinstinktet sitt over lydigheten dersom den først har tatt opp et spor. Ved siden av familien sin og jakt, har cocker spaniels en ytterligere lidenskap, nemlig mat i enhver form. Den lille gledessprederen elsker godbiter, noe som dessverre ikke sjeldent ender i overvekt.
© Mary Swift / stock.adobe.com
Rasen har en arvelig disposisjon for vestibulært syndrom, en sykdom i det indre øret som fører til balanseforstyrrelser og noen ganger døvhet på ett eller begge ørene. I tillegg er det i forhold til andre raser tegn til en økt forekomst av øyeproblemer (katarakt). Nevneverdig er også det som kalles for «cocker rage», et arvelig betinget syndrom som fører et regelrette aggresjonsanfall som kan sammenlignes med epileptiske anfall etterfulgt av utmattelse. Disse fasene er dog på ingen måte å sammenligne med valpens «ville frem minutter» eller en uoppdragen hund, og krever en avklaring hos dyrlegen. Teorier om at ensfargede hunder rammes oftere enn de med hvite tegninger, betraktes som utdatert. Gjennom ansvarsfull oppdrett har det allerede vært mulig å redusere forekomsten av cocker rage betydelig. Familiære nyresykdommer kan forekomme noe hyppigere hos de langørede hundene.
Til tross for disse tendensene er de fleste cocker spaniels robuste hunder. De genetiske disposisjonene påvirker naturligvis kun en liten andel av rasen. Likevel gjelder også her: bedre føre var enn etter snar. Før du kjøper en engelsk cocker spaniel bør du for all del innhente informasjon om helsetilstanden til dyrene som brukes til avl, samt deres forfedre. Mange sykdommer kan nærmest utelukkes ved hjelp av genetiske tester, slik at risikoen for arvesykdommer minimeres. Enkelte ting er det selvsagt du som kontrollerer: får din cocker spaniel for lite bevegelse og for mange godbiter, vil hunden ha en tendens til overvekt.
Med en balansert og sunn ernæring, samt en artsriktig livsstil, kan en cocker spaniel bli opptil 15 år gammel.
Du bør alltid holde et øye med vekten til cocker spanielen, i og med at de har en tendens til overvekt. Det anbefales å veie de firbente følgesvennene regelmessig. For å forebygge overflødige ekstrakilo bør du sørge for nok fysisk aktivitet og en balansert ernæring. Med godbiter gjelder det at mindre er mer. Ved siden av vekten er det flere andre faktorer som også spiller en rolle, blant annet helsetilstand, alder og aktivitetsnivå. Disse kriteriene varierer fra hund til hund, slik at ernæringen bør tilpasses spesielt for hvert enkelt dyr. Ved siden av hundefôr spesielt utviklet for cocker spaniels, finnes det også andre alternativ, som for eksempel BARF-fôring (biologisk tilpasset rå føde). Basert på hundens opprinnelige ernæring, inneholder fôret i hovedsak rått kjøtt. For å sikre at hunden får i seg alle næringsstoffene den trenger, tilsettes i tillegg innvoller, grønnsaker, frukt, samt vitaminer og mineraler. Rådfør deg med dyrlegen for å finne ut mer om det eksakte næringsbehovet til den firbente yndlingen din. Vær i tillegg nøye med å rengjøre både mat- og drikkeskålen regelmessig.
Det virker kanskje ikke sånn ved første øyekast, men det å pleie en cocker spaniel er relativt krevende. Den silkeaktige pelsen bør børstes minst annenhver dag, men enda bedre er det om dette gjøres daglig. Spesielt pelsen under «armhulene» og ørene kan fort bli tovete. Det beste er å venne hunden til pelsstellet allerede fra den er en liten valp. Bruk en myk børste og øv på litt vanskeligere steder som for eksempel magepartiet, slik at hunden kan lære å like pelspleien. I etterkant av lufteturene bør du sjekke pelsen for små kvister, borrer eller til og med utøy som for eksempel flått. Leppefoldene bør rengjøres med en fuktig klut en gang om dagen for å forebygge betennelser – også her bør du valpen tilvennes til prosessen tidlig. Cockerens kjærlighet ovenfor vann kan være utfordrende for pelspleien. Mange cocker spaniels tiltrekkes på magisk vis av sølepytter, slik at det kan bli nødvendig å vaske den lille briten din etterpå.
En cocker spaniel bør klippes annenhver måned. Her forkortes pelsen på ryggen, leppene, under ørene og under magen. Med litt tålmodighet og riktig utstyr (effileringssaks, børste, kam, saks og trimmekniver), kan du også trimme pelsen til yndlingen din selv. Her er det dog viktig at du får god og omfattende opplæring først. I tillegg bør overskuddet av hårene mellom tredeputene klippes regelmessig for å forebygge smuss og infeksjoner. Hengeørene fører til et varmt og fuktig klima, noe som danner en god grobunn for soppinfeksjoner og hudirritasjoner, og dermed også er fordelaktig for betennelser. Ta derfor en daglig titt under ørene til hunden din. For tannpleien er spesielle tannpleiesnacks eller tyggeleker et velegnet alternativ.
Den lidenskapelige jegeren trenger en konsekvent, men vennlig oppdragelse. Start med å sette opp klare regler for hundeoppdragelsen allerede før det nye familiemedlemmet flytter inn, og følg disse. En cocker spaniel vil ellers gjøre om ethvert unntak til en ny regel for å få viljen sin. Husker man dette kan oppdragelsen likevel mestres selv om man er en nybegynner. Den karakteristiske kjærligheten overfor mat gjør på enkelt å belønne cocker spaniels med godbiter under treningen, men pass på at du ikke tvinnes rundt lillefingeren av den firbente følgesvennen din. En cocker spaniel bruker mer enn gjerne det smigrende hundeblikket sitt til å få det den vil. Gi ikke etter, forhold deg til faste fôringstider og begrens mengden med godbiter. Små apporteringsleker er også velegnet til å belønne hunden. Pass på at hundens lidenskap til å spore styres i kontrollerbare baner allerede i valpealderen. Ellers blir det vanskelig å slippe hunden fra båndet når den er voksen.
© litts / stock.adobe.com
Så liten og glad som en cocker spaniel kan se ut: innerst inne slår hjertet til en jakthund, som krever tilstrekkelig med bevegelse og stimuli – minst en til to timer daglig. Ved siden av vanlige lufteturer bør hunden også stimuleres mentalt, for eksempel med søke- og apporteringsleker eller dummy-arbeid. Enkelte cocker spaniels hopper også gjerne inn i det kjølige vann. De som liker å jogge har en utmerket kompanjong i det lille energibuntet, såfremt den voksne hunden vennes til treningen skritt for skritt. En cocker spaniel gjennomfører med glede søkeoppdrag og er derfor utmerket egnet for mantrailing eller sporsøk. Likevel verdsetter den ikke bare aktivitet og sysselsettelse, men elsker også kosestunder med familien sin. En frisk, stimulert cocker spaniel er til enhver tid en trofast følgesvenn som smitter alle rundt seg med sitt gode humør.
Cocker spanielen er vennlig, kjærlig, lojal og leken, og har dermed de optimale forutsetningene for en familiehund. Den passer bra inn i en aktiv familie som gjerne tilbringer mye tid ute og sammen med hunden. Rasen etablerer som regel lett vennskap til andre dyr, samtidig som jaktinstinktet fort kan ta overhånd utendørs. Før du bestemmer deg for å kjøpe en cocker spaniel bør du spørre deg selv om du har nok tid til å sysselsette og stelle med hunden hver dag de neste 15 årene. Tenk allerede i forkant over om og hvem som kan ta hånd om hunden ved sykdom eller ferie, eller se etter feriedestinasjoner hvor du kan ta med hunden. For å være på den sikre siden bør du også sjekke at ingen av familiemedlemmene er allergiske mot hunder. Som regel er en engelsk cocker spaniel en barnevennlig hund. Sett opp klare regler for et respektfullt samliv med det firbente familiemedlemmet – da er det ingenting som står i veien for et sterkt vennskap som varer. Sist men ikke minst bør du huske på at det i tillegg til kjøpsprisen og det grunnleggende utstyret (hundebånd, tepper, leker, hundeskåler og transportutstyr) også tilkommer regelmessige utgifter for veterinærbesøk, forsikring og et balansert kosthold. Utover det kan det alltid oppstå uventede kostnader knyttet til akutt sykdom. Det kan være en god ide å se etter en hundeskole som passer deg allerede før hunden flytter inn. På denne måten vil hunden sosialiseres godt og du vil få nyttige tips til både oppdragelsen og sysselsettingen av den evigglade følgesvennen din. Dersom det er din første hund bør du også lese deg opp på artsriktig hundeernæring, da en cocker spaniel som nevnt har en tendens til overvekt.
Da rasen er så populær finnes det også et relativt stort antall av oppdrettere for den. Avgjørelsen for kjøpe en valp bør alltid tas med både hjertet og hodet: ta deg god tid til å finne en seriøs og ansvarsfull oppdretter som avler med friske dyr, basert på kvalitet fremfor kvantitet. Ta avstand fra alle som ikke er tilknyttet en raseklubb eller som ikke kan dokumentere nødvendige veterinærmedisinske undersøkelser som er viktige for avlsdyr. En seriøs oppdretter passer på helsen til avlsdyrene og deres forfedre, ser til at hundene blir sosialisert helt fra starten av og at tispene får nok pauser mellom valpekullene, samt viser interesse for det nye hjemmet til valpene sine. Som regel vil oppdretteren også være der som kontaktperson etter kjøpet, dersom de har spørsmål omkring det nye familiemedlemmet ditt. Når valpen overlates til sin nye familie skal den være vaksinert, ID-merket og ha fått ormekur, samt få med seg vaksinasjonskort og stamtavlebevis.
Dersom du også kan tenke deg å ta inn en voksen hund, vil du sikkert finne omplasseringshunder som gleder seg over et nytt, kjærlig hjem som følge av at de tidligere eierne av ulike årsaker ikke lenger kan ta hånd om dem. I mange land finnes det organisasjoner som formidler «cocker spaniels i nød», og blandingshunder med en høy cocker-andel. Ta også en titt på hjemmesiden eller direkte hos dyrehjem i nærheten. Siden rasen er så populær, havner enkelte av disse rasehundene dessverre også i dyrehjem i blant. Nybegynnere kan dra nytte av å ta til seg en allerede veloppdratt cocker spaniel. Samtidig finnes det selvsagt også hunder i omplasseringssystemet hvor de tidligere eierne ikke klarte å håndtere oppdragelsen, slik at det blir nødvendig med en del hundeekspertise og tålmodighet. Som regel kan de som formidler hundene fort finne ut om du og hunden passer godt sammen. Å gi en eldre hund en ny sjanse kan uansett være en svært berikende erfaring!
Vi ønsker deg en fin og gledefull tid sammen med din lekne cocker spaniel!
Den mellomstore Golden Retrieveren er en stor barneelsker og perfekt familiehund: den er meget menneskekjær og lett å håndtere, men behøver litt pelspleie og mye bevegelse.
Den fransk-belgiske bichon frisé er en sjarmør som fortryller mange hundevenner med sin vennlige natur. Les mer om den populære rasen her.
Den intelligente og sofistikerte Border Collien med kort eller middelslang pels er tvers igjennom en gjeterhund og er derfor bare delvis egnet som familiehund.
