Kanin

Kaniner er blant de mest populære kjæledyrene i verden. Og det er heller ikke rart, for med de lange ørene, den myke pelsen og de milde øynene sine er de skikkelig søte. Samtidig gjelder de som sosiale, lettpleiede og rimelig. Men er kaniner faktisk perfekte husdyr? Hva du bør tenke på før du eventuelt skaffer deg kaniner og hvordan kaniner holdes artsriktig, får du vite mer om her.

Dyrehold: Også en kanin har sine behov

På skalaen over de mest populære kjæledyrene ligger de nusselige kaninene på plass tre – rett etter katter og hunder. De er ikke for store og ikke for små, de er til å stole på, rimelige å anskaffe og ser ut til å stille få krav til eieren.

Dessverre stemmer ikke dette bildet overens med realiteten. Følgene av denne feiltenkningen er at mange kaniner ikke lever artsriktig. De må bo i for små bur, har ingen kontakt med likesinnede og får nesten ikke bevegelse. Men kaniner – også når de ikke viser det direkte – har viktige behov, som eierne definitivt bør vite om.

To kaniner er bedre enn en

En av de mest grunnleggende behovene hos kaninen er ønsket om interaksjon og kommunikasjon med likesinnede, altså andre kaniner. Hverken mennesker eller andre husdyr, som for eksempel marsvin kan innfri dette behovet. Selv et barn som tilbringer flere timer om dagen med kaninen vil aldri kunne erstatte en annen kanin. Det lille pelsnøstet bør derfor alltid bo sammen med en annen kanin.

Den som er interessert i å kjøpe en kanin bør av denne grunn skaffe minst to eller flere kaniner. Skulle det ikke være mer enn to er det aller best med et par. Da bør hannkaninen være kastrert. Hunnkaniner kan nemlig få babyer opptil fem-seks ganger i året. Kastreringen stopper ikke bare uønsket formering, men kan også stoppe rang- og revirkamper når det er flere hannkaniner sammen i en gruppe.

Grave, gjemme seg, tumle rundt – en kanin trenger bevegelse

Et ytterligere, ofte undervurdert grunnbehov er bevegelsen. Uansett om det er en kjempekanin eller en dvergkanin: de har alle til felles at de trenger plass og bevegelse. Et vanlig kaninbur holder ikke som langtidsbolig for dyrene. I den frie naturen løper, tumler og leker de, og graver underjordiske ganger og huler. For huskaniner er en frihet av denne formen selvfølgelig ikke mulig.

Men eierne kan gjøre sitt for å tilfredsstille dette naturlige behovet for bevegelse. En stor løpegård eller et romslig og avvekslingsrikt formet bur inne med gjemsels- og aktiviseringsmuligheter, kombinert med regelmessig løping i fritt terreng bør være tilgjengelig for kaninen din.

En stor innhegning i hagen er ideell

Kaniner kan bo ute hele året– forutsatt at det er en beskyttet plass i løpegården. Dette kan være et trehus, en hul trestamme eller en annen type hule. En stor, trygg og værbeskyttet innhegning i hagen hage vil nok imøtekomme kaninens behov i størst grad.

Den som har muligheten til det, bygger altså helst et eget hjem til kaninene i hagen. Inspirasjon og material for bygget finner du i dyrebutikker eller på nettet. Ideelt er en inngjerdet flate på ca. seks kvadratmeter hvor kaninene kan kose seg etter hjertens lyst.

Det som er viktig er at flaten er godt sikret både oppover og på undersiden. Gjerdet bør være forankret dypt i jorden slik at de flittige graverne ikke kommer seg under gjerdet. Mot himmelen kan et tak eller gitter beskytte kaninene mot katter og andre naturlige fiender.

Kan kaniner også bo i en leilighet?

Å holde kaniner i boligen er mulig under bestemte forutsetninger. Men disse forutsetningene bør absolutt overholdes for at kaninene skal føle seg vel hos deg. En kanin som må sitte i et lite bur hele dagen vil gå til grunne. Sørg derfor for at dyrene får flere timer med bevegelse hver dag.

For å forhindre at kaninene går løs på tepper, kabler, stikkontakter eller inneplanter, bør du ordne i stand et kaninsikkert område i boligen. Der skal du også kunne la kjæledyrene være alene et øyeblikk.

Også i innebur bør gjemsel- og aktiviseringsmuligheter være tilgjengelig: huler og ganger av blomsterpotter, hule trestammer, rør, røtter og hus – i beste fall plassert utover på flere etasjer som er forbundet med ramper.

Grunnleggende utstyr: Hva hører hjemme i kaninburet?

Ved siden av et koselig hus og interessante gjenstander for lek, bevegelse og gjemsel bør kaninstallen være utstyrt med en høyhekk og en vannflaske for smådyr. Om du har et ytterligere kaninbur, for eksempel for å ha dyrene ute i løpegården om dagen og hente de inn i buret om natten, må det være høy og friskt vann tilgjengelig begge steder.

Bunnen av buret bør utrustes med avispapir, som du problemløst kan bytte ut med en ny når du renser buret. Over avispapiret strør du et lag med smådyrstrø og halm. Anbefalt er dessuten røtter, kvister eller barkstykker for å gnage på. Tennene til en kanin vokser stadig og må slipes ned ved hjelp av det naturlige gnagebehovet.

Ernæring: Hva spiser en kanin?

I motsetning til oss mennesker har kaniner kun en svært svak fordøyelsesmuskulatur. Næringen kan derfor ikke transporteres gjennom fordøyelsestrakten ved å trekke sammen musklene. De fordøyer ved å spise kontinuerlig. Ved det kommer alltid ny næring ovenfra som skyver den allerede inntatte næringen videre.

Høy, for eksempel i en høyhekk, bør derfor alltid være tilgjengelig. Som eneste næringsmiddel er det derimot ikke nok. For å dekke næringsstoffbehovet må du i tillegg gi ferske grønnsaker og frukt samt grønt fôr. Pass på at kostholdet til kaninen din er avvekslingsrikt og at det inneholder nok fiber. Om kaninen legger på seg er dette et tegn på at fôret er for energirikt. Snakk med veterinæren om hvordan du skal endre kostholdet i dette tilfellet.

Spising av blindtarmslort

En unik oppførsel hos kaniner er at de spiser utskilte deler av avføringen sin. Dette er den såkalte blindtarmslorten, som absorberes direkte fra anus og forsyner kaninen med livsnødvendige næringsstoffer og Vitamin B.

Vitaminene som brytes ned på denne måten kan bare brukes av kroppen når avføringen skilles ut og tas opp igjen. Selv om det ved første øyekast kan se ekkelt ut: ikke hindre kjæledyret i denne naturlige oppførselen. Det å spise blindtarmslorten er nødvendig for en fungerende fordøyelse.

Helse og pleie

Fordøyelsesforstyrrelser og relaterte følgesykdommer er en helserisiko for kaniner man skal ta på alvor. Faktisk ligger det ømfintlige fordøyelsessystemet til grunn for en stor del av sykdommene. Ved siden av genetiske årsaker, er en feilaktig ernæring og tannproblemer forløperne til fordøyelsesproblemer. En manglende sliping av de raskt voksende tennene eller en feilstilling av tennene bør derfor diskuteres med veterinæren så tidlig som mulig.

Dessverre har kaniner en tendens til å “tie” om problemene sine, slik at symptomer ofte oppdages for sent. For å identifisere forandringer så tidlig som mulig bør du kontrollere tennene, spisevanene og fordøyelsen til dyrene regelmessig.

Også rutineundersøkelser hos veterinæren samt anbefalte vaksiner, for eksempel mot kaningulsott (Rabbit Hemorrhagic Disease, RHD) og myxomatose, bør du gjennomføre som ansvarsfull dyreeier.

Rengjøring av kaninhjemmet

En viktig rolle for helsen til dyret ditt spiller også hygienen. Dertil hører at hele buret skal rengjøres fullstendig hver uke. Strøet bør byttes ut og bunnen må vaskes med varmt vann. Dersom du holder dyret inne i boligen og har tepper eller pledd som underlag, bør disse også vaskes.

Fôrskål og drikkeflaske, samt toalettet (som oftest et eget hjørne i buret eller en type kattedo med kaninstrø) må rengjøres daglig. Varmt vann, eventuelt med litt eddik er et godt rengjøringsmiddel. Antibakterielle rengjøringsmidler må du kun bruke dersom dyret er syk.

Er en kanin det riktige dyret for deg?

Så søte og elskverdige kaniner er, de gir – som ethvert kjæledyr – ikke bare mye glede, men også arbeid. Rengjøring av bur og innhegning gjør seg ikke selv. Selv om du drar på ferie vil kaninene ha ferskt fôr, vann og et rent bur.

Før du bestemmer deg for å kjøpe kaniner bør du derfor overveie nøye om du er i stand til å gi kaninene et artsriktig hjem. Dyrene kan bli over 10 år gamle og vil derfor være hos deg i lang tid. Tenk gjennom hvor og hvordan du vil huse kaninene før kjøpet.

• Har du tilstrekkelig plass for et romslig kaninhjem i boligen eller hagen?
• Er familiemedlemmer muligens allergiske mot dyrehår?
• Hvem i familien skal ta seg av rengjøring og pleie?
• Hvem tar hånd om dyrene når du er på reise?

Jo bedre du forbereder deg på dine langørede beboere og jo mer nøyaktig det er planlagt hvem som er ansvarlig for rengjøring og pleie, desto mer glede vil du ha av de sosiale husdyrene.

Kaniner og barn

Mange barn ønsker seg kjæledyr, men hva det egentlig innebærer, også i form av pleie, kan de ikke helt overveie. Som foreldre bør du være bevisst på at en stor del av arbeidet faller på deg. Små barn er ikke i stand til å rense buret og større barn som kan ta over ansvaret, vil ikke nødvendigvis ha mulighet til å beholde dette ansvaret over en periode på ti år på grunn av f.eks. skolegang, utdanning eller jobb.

På tross av alt dette er kaniner i de fleste tilfeller en berikelse for barn. De lærer å ta ansvar og å ta hensyn til behovene til andre vesen. Interaksjonen med de selskapelige dyrene gir glede og kan gi trøst i vanskelige øyeblikk. Foreldre som vil oppfylle barnas ønske om egne kaniner, men som frykter at alt arbeidet faller på dem, kan undersøke om det finnes eldre kaniner i dyrehjem. På den måten kan dere gi dyrene en sjanse til et nytt hjem og kan samtidig teste om det å ha kaniner er noe for dere over et lengre tidsrom.

Forstå dyrets språk

Kaniner er svært kommunikative dyr, som interagerer med lyd- og kroppsspråk. Den som forstår “språket” til dyret sitt kan ta hensyn til behovene dens. Også barn lærer raskt å tolke de ulike kroppsholdningene og å reagere tilsvarende.

Her et lite overblikk over mulige adferdsmønstre:

• Kaninen presser seg flatt på bakken og bøyer ørene: I den frie naturen betyr dette at den underkaster seg. Også huskaniner viser ofte dette kroppsspråket. Som oftest skjer dette utfra angst og utrygghet. Den bør i et slikt tilfelle få være i fred.
• Kaninen sitter helt stille med vidåpne øyne: Også denne oppførselen signaliserer at den for øyeblikket ikke ønsker kontakt eller berøring fra menneskene. Viltlevende kaniner viser denne reaksjonen når flukten fra fienden ikke lenger er mulig.
• Kaninen sitter oppreist og bøyer ørene: Forsiktig! Dyret er innstilt på å angripe. Dersom det knurrer i tillegg, bør du holde avstand.
• Kaninen trommer hardt med bakbeina på bakken: På denne måten advarer dyrene hverandre. Det kan hende at dyret værer fare og vil gjøre kameratene sine oppmerksom på dette.
• Kaninen legger seg flatt på bakken, dreier seg til siden eller på ryggen og strekker ut labbene: Gratulerer! Yndlingen din har det kjempebra for øyeblikket. Den føler seg vel, trygg og nyter livet!
• Kaninen hopper og spretter rundt i buret sitt: Supert, det ser ut til at den har nok plass i hjemmet sitt. I motsetning til den frie naturen, hvor de spretter rundt for å riste av seg fienden, viser huskaniner denne oppførselen som regel utfra glede og overmot.

Det skal være en kanin?

Med sin kommunikative og selskapelige væremåte kan kaniner bli til verdifulle sosialpartnere. Den som lærer å ta hensyn til dyrenes behov, gir dem nok bevegelse og tar seg av nødvendig fôring, rengjøring og pleie, vil kunne glede seg over tilfredse og fredelige husdyr.

De langørede dyrene, som i middelalderen ble avlet som næringsmiddel- og pelsleverandør, gleder seg i dag over en stor popularitet som kjæledyr. Det er derfor heller ikke rart at det i dag finnes et mangfold av kaninraser. De mest kjente er for eksempel dvergkaninen som veier under to kilo, langhårede raser som angorakaniner, vedderkaniner hvor ørene henger ned på siden eller kjempekaniner som veier mer enn fem kilo. Da er spørsmålet: Hvilken velger du?