© hemlep / stock.adobe.com
Kjærlig familiehund eller aggressiv kamphund? Det er fullstendig avhengig av oppdragelsen til den kompakte Staffordshire Bullterrieren. For å fremme hundens gode natur og positive egenskaper som blant annet lojalitet, og kontrollere dens problematiske atferd som dominans og faste vilje, kreves det imidlertid at at eierne har mye hundeerfaring.
Det er avgjørende at en Staffordshire havner i rette hender. Med en kjærlig, men konsistent opplæring og ved hjelp av en omfattende sosialisering, kan Staffordshire terrieren utvikle seg til å bli en pålitelig og vennlig følgesvenn, som spesielt blant barn vil opptre veldig forsiktig og kjærlig. Det er ikke uten grunn at hunden med kjærlighet blir omtalt som en «Babysitter Dog» eller «Nanny Dog» i sitt hjemland England, hvor den fortsatt er en av de fem mest populære hunderasene. Hunden elsker nære familierelasjoner og er alltid ute etter å være nære folkene sine.
Rasens humane og godmodige natur kan endres. De som imøtekommer denne hunden med en aggressiv oppførsel eller med overdreven hardhet vil fort forstå at dette ikke er riktig fremgangsmåte. Staffordshiren har en ganske lav terskel og kan på grunn av sin fryktløse og dominerende natur bli en kamphund. Dessverre er det alltid mennesker som misforstår hundens harde og tøffe side, og som målrettet trener ham spesielt for å fokusere på hardhet og aggressivitet. Men også uvitenhet, inkonsekvens og usikkerhet kan ha negative konsekvenser. Derfor står den i England populære familiehunden, på listen over farlige hunderaser i mange andre europeiske land og i deler av USA og Canada. Hold, avl og import er derfor underlagt strenge regler.
Den som vet hvordan man skal håndtere denne i utgangspunktet fredelige og sensitive rasen vil få en tilpasningsdyktig og vennlig partner ved sin side, som ikke bare fungerer som en pålitelig vakthund, men som også er en sportslig følgesvenn og kosete lekekamerat. Erfaring med hundetrening, god selvtillit, mye ro og tålmodighet, og fremfor alt, mye kjærlighet til hunden, er viktige egenskaper hos de som eier en Staffordshire Terrier. Tidlig sosialisering, spesielt med andre hunder, samt mye tillit og et fast hierarki der eieren står øverst er avgjørende for en vellykket oppdragelse og et harmonisk forhold.
Omdømmet som en defensiv kamphund har Staffordshiren ikke fått på grunn av sin natur, men først og fremst på grunn av uansvarlige eller uvitende hundeiere. Og selvfølgelig bidrar hans bøffe og muskulære utsende til det faktum at noen mennesker er redde for, eller i det minste har respekt for ham. Med en mankehøyde på 35 til 40 cm og en vekt på 11 til 17 kg, tilhører Staffordshire Bullterrieren de små til middelsstore og spesielt tunge hunderasene. Kroppen hans vitner om en enorm kraft og viser seg å være veldig rask og fleksibel, til tross for vekten.
Under hundens korte, glatte og veldig lettstelte pels, er hans muskler godt synlige. Karakteristisk er hans brede, korte hode med de litt skråstilte eller halve ørene. Like varierte som hundens karakter er Staffordshirens pelsfarge. Hundens pels kommer i nesten alle farger, fra sort, hvit til rød og fawn (lysebrun) og blå. Alle fargene kan være monokrome eller kombinert med hvitt eller brindel.
Staffordshire Bullterrierens forfedre som først dukket opp for over 250 år siden i England var mest sannsynlig ikke like store og kompakte som hundene vi kjenner til i dag. På den tiden ble hundene, som kommer fra en krysning av forskjellige terriere, holdt og oppdrettet av gruvearbeidere fra «Black Country», det vil si i den sentrale engelske regionen rundt Birmingham og Staffordshire County. Arbeiderne oppdaget fort hundens utmerkede egnethet som rottefanger, noe som også tillot dem å tjene litt ekstra penger. I tillegg til deres opprinnelige oppgave å jakte rotter, ble hundene i økende grad brukt til «rottebit» – et ganske blodig spetakkel hvor det ble konkurrert og veddet på hvilke hunder som kunne drepe flest rotter i løpet av en gitt tid.
© Pixel Memoirs / stock.adobe.com
Rundt 1810 ble «Bull-and-Terrier», som rasen ble kalt, brukt mer og mer i forbindelse med hundekamper. Denne sporten, som heldigvis er forbudt i dag, var veldig populær hos engelskmennene i denne perioden og involverte store summer penger. Mange gruvearbeidere hadde dermed muligheter for å forbedre sin lave inntekt ved å organisere hundekamper, selge valper og gjennom veddemål. Hundens lave terskel og hardhet gjorde Staffordshiren fort til den foretrukne kamphunden i England. I 1835 stoppet det engelske parlamentet ved lov de blodige hundekampene. De som ikke ville drive med ulovligheter, fokuserte fra det punktet av på et annet avlsmål. I stedet for å avle frem en kamphund, ble det nå fokusert på å avle frem en mer familievennlig hund.
Det skal ta ytterligere 100 år før den tidligere kamphunden blir en «offisielt» anerkjent følgesvenn. I 1935 ble Staffordshire Bullterrier registrert som en uavhengig britisk hunderase i Kennel Club. I følge dagens rasestandard, besitter hunden ved siden av å være tapper og modig en svært høy intelligens. Videre knytter den fort tette bånd til mennesker og barn. I Storbritannia rangerer han i dag på femte plass på listen over de mest ettertraktede hunderasene – rett bak den tyske schæferhunden.
På grunn av sin heller tvilsomme fortid og uansvarlige oppdrettere har Staffordshire Bullterrieren i mange land hatt vansker for å bli akseptert. Raselister og strenge krav til oppdrett, avl og import er gjort med god hensikt for å beskytte befolkningen mot farlige hunder, men det gjør det ikke lettere for Staffordeshire Bullterrieren å forbedre sitt rykte.
Hvis du er interessert i en Staffordshire Bullterrier bør du først gjøre deg kjent med regelverket i landet, kommunen eller byen din. I Tyskland, Østerrike, Sverige, Sveits, i ulike stater i USA, Canada og mange andre land med raselister blir Staffordshire Bullterrier klassifisert som farlig hund. De tilknyttede begrensningene er ulik fra region til region, og varierer fra påvisning av en «hundelisens» til fullstendige forbud mot avl og hold av rasen.
Kjøpen av en Staff bør med all kjærlighet for denne rasen vurderes godt. Tenk nøye over om du har den nødvendige kunnskapen og erfaringen som må til for å holde denne rasen. Når alt kommer til alt behøves det, i tillegg til den teoretiske kjennskapen til hundetrening, fremfor alt den selvsikkerheten, roen og balansen som terngs for å trene den hunderasen som liker å teste grensene sine, til å bli en vennlig og kjærlig følgesvenn.
Ikke bli overrasket dersom en oppdretter på ditt første besøk tar en helsjekk av deg og spør deg alle slags spørsmål om livet ditt så langt, fremtidens planer, ditt nåværende miljø og om din yrkes- og helsemessige situasjon. At en oppdretter er opptatt av deg er et godt tegn, for det viser at han ikke er opptatt av å bli kvitt valpene sine så raskt som mulig. Seriøse oppdrettere tar et stort ansvar for sine hunder, de avler av kjærlighet for rasen, og de er ivrige etter å overlevere valpene sine til like ansvarlige hender. Bli derfor ikke fornærmet dersom en oppdretter råder deg mot kjøpet – tenk heller grundig igjennom om en annen hunderase kan være mer egnet for deg.
Det finnes også andre aspekter, som lar deg sjekke hvor seriøs en oppdretter er. I tillegg til formelle tegn, som for eksempel presentasjon av nødvendige papirer og helsesertifikater eller medlemskap i en offisiell klubb, bør det absolutt også stemme med det personlige inntrykket. Er dyrene avlet frem i et nært familieforhold og bor de i nær kontakt med oppdretteren? Gir kennelen et rent og skikkelig første inntrykk? Hvordan reagerer hundemoren på besøket ditt? Virker hun distansert, men fortsatt åpen og fredelig, eller er hun muligens litt aggressiv? Er oppdretteren opptatt av tidlig sosialisering av valpene sine? Har han allerede gjort hunden kjent med andre hunder og mennesker, og dermed lagt et viktig grunnlag for den positive utviklingen av hans hunder?
Kun dersom du kan besvare de ovenforstående spørsmålene med «ja», kan du ta det neste steget i kjøpsprosessen. En valp fra en registrert oppdretter koster rundt 25.000 kroner. Voksne hunder fra dyrehjem eller omplasseringshunder kan være noe billigere, men det kan være lurt å huske at opplæringen av dem kan være vanskeligere sammenliknet med en valp eller unghund, da grenser må settes tidlig.
© Hugo Félix / stock.adobe.com
Som mange andre hunder, er også Staffordshire Bullterrieren utsatt for misdannelser av hoften (hoftedysplasi) og albuen (albuedysplasi). Likeledes kan det hos rasen forekomme tilfeller av patellaluksasjon (løs kneskål). I tillegg er hudsykdommer, nyrestein og øyeproblemer typiske for rasen, som for eksempel grå stær, som uoppdaget kan føre til blindhet hos hunder.
De fleste av de ovenfornevnte sykdommene lar seg godt behandles hvis de oppdages i tide. Regelmessig pleie, omsorg og kontroll av pels, poter, ører og tenner er derfor viktig – ikke bare for hundens utseende, men også for hundens generelle helse. Ved regelmessig pleie av pels og kropp vil du raskt gjenkjenne endringer. Hvis du oppdager noen eksterne forandringer i hud, munn eller ører, eller hvis hunden oppfører seg annerledes som for eksempel at den er roligere enn vanlig eller beveger seg mindre, bør ta kontakt med veterinæren din. Husk på at Staffordshiren regnes som tøff og hard mot seg selv – den holder derfor ofte smerte eller problemer for seg selv. Eksakt og nøye observasjon er derfor ekstra viktig hos denne rasen. Pleie av hundens pels er i seg selv veldig enkel. Hundens korte og lettstelte hår krever kun en ukentlig omgang med børstning for å få frem en fin glans og farge.
Du bør også være nøye med kostholdet til din firbente venn. I likhet med andre terriere er også Staffordshiren utsatt for allergier. Hudproblemer kan derfor alltid være et tegn på et dårlig kosthold. En spesiell diett kan hjelpe med dette. Før du endrer hundens kosthold, bør du alltid snakke med veterinæren din først. Hvis veterinærprøver resulterer i allergier eller fôrintoleranser, vil veterinæren utarbeide en nøyaktig diettplan for hunden din.
Sunne Staffordshire terriere kan i utgangspunktet spise det samme som andre hunder spiser. Det som er viktig – og dette gjelder for alle firebente venner – er at fôret er av høy kvalitet. Overflødige fyllstoffer, for mye korn, sukker, kjemiske konserveringsmidler eller kunstige smakforsterkere er vanligvis et tegn på dårligere kvalitet. Et høyt kjøttinnhold på ca. 60 til 80 prosent, grønnsaker, viktige fettsyrer og oljer bør imidlertid inngå i fôret. Hvis du gir hunden din ferdigmat, bør du derfor alltid ta en nærmere titt på emballasjen og ingrediensene som står oppført. Selvfølgelig kan du også selv lage mat til din egen hund eller mate den etter BARF-metoden (Biologically Appropriate Raw Food).
Uansett hva du bestemmer deg for så er det viktig at hunden din får i seg alle de essensielle næringsstoffene (i riktig mengde og riktig sammensetning) gjennom kostholdet. Dette legger grunnlaget for et langt og godt hundeliv for en Staffordshire Bullterrier.
Den mellomstore Golden Retrieveren er en stor barneelsker og perfekt familiehund: den er meget menneskekjær og lett å håndtere, men behøver litt pelspleie og mye bevegelse.
Den fransk-belgiske bichon frisé er en sjarmør som fortryller mange hundevenner med sin vennlige natur. Les mer om den populære rasen her.
Den intelligente og sofistikerte Border Collien med kort eller middelslang pels er tvers igjennom en gjeterhund og er derfor bare delvis egnet som familiehund.
