© RvDam / stock.adobe.com
Tolleren er en smart og vennlig hund, som også kan være egnet for førstegangseiere.
Komplisert navn betyr ikke nødvendigvis komplisert hund. Nova scotia duck tolling retriever (kort “toller“) er fortsatt en mindre kjent rase. Takket være det smarte hodet og mye sjarm har den likevel potensialet til å etablere en stor fanklubb.
Den mellomstore rasen fordeler ca. 17–23 kg på en størrelse på opptil 51 cm. Hannene er større og tyngre enn hunnene. Dette gjør den til den minste av de seks retrieverrasene, som også inkluderer de berømte labrador retrieverne og golden retrieverne. Nova scotia duck tolling retriever blir ofte forvekslet med «Golden». Tolleren er imidlertid kjappere og kvikkere enn sine større slektninger.
Pelsen er optimalt designet for arbeid i vannet. Den doble pelsen er mellomlang og myk. Underullen er enda mykere og veldig tett. Dette er optimale vannavvisende egenskaper. Slik er tolleren også beskyttet når den utsettes for kaldt vann. I tillegg er tolleren utsmykket med «fjær». Eksperter bruker denne betegnelsel for det lange håret på halsen, bak ørene, på halen og på baksiden av overlår og underlår.
Pelsfargen varierer fra oransjerødt til en kraftig rødtone. Det er ofte komplementert med hvite markeringer på labber, bles, bryst eller halespiss. En toller virker vanligvis veldig våken og har ikke bare pelsfargen til felles med reven.
Nova scotia duck tolling retriever liker best å tilbringe tiden sin med lek. Den er blid og veldig oppmerksom. I tillegg passer den alltid på å være klar til neste oppgave. Å apportere på land og i vann er dens store lidenskap.
Rasen anses som intelligent og lærevillig. De er trofaste og vennlige mot sine eiere. Mot fremmede kan tollere også være likegyldige og reserverte. Tolleren er ikke aggressiv, men kan forsvare territoriet sitt ved å bjeffe. De lekne hundene pleier verken å streife omkring eller jakte.
Den som har en nova scotia duck tolling retriever har en hund med en stor «will to please» ved sin side. Det betyr: Hunden vil bli likt av sine mennesker. Dette er et stort pluss under opplæringen av hunden som synes det er morsomt å utføre kommandoer.
Selv nybegynnere kan lære sine tollere lydighet uten problemer. Men de bør ha det grunnleggende vokabularet til hundens språk og konsekvens. Den smarte hunden liker også å lære triks. Med klare regler og uten tvang er tolleren lett å lære opp. Optimalt er selvfølgelig støtten fra en hundeskole f.o.m valpealderen.
Tolleren elsker å svømme og apportere. Intelligensleker og hjernetrim er avgjørende for denne rasen. Fordelen med dette: Selv på regnværsdager kan du øve på ferdighetene til din firbeinte. I tillegg liker tolleren vanligvis alt han kan bruke utholdenhet og hode til. Rasen egner seg godt til hundesport som agility eller flyball. Det er også interessant for den å bli trent opp som redningshund.
En voksen toller vil gjerne følge deg på sykkelen, på joggeturen eller på turer gjennom skogen. Du bør imidlertid ikke trene hunden din til å bli en adrenalinjunkie som nesten aldri kommer til ro. Legg vekt på rolige stunder fra begynnelsen av. En balansert toller kan absolutt nyte en lat middagslur i kurven sin.
Under aktiviteten med denne smarte idrettsutøveren bør hode og nese trenes. Slik kan den revefargede hunden bli en selskapshund for aktive mennesker som ikke ønsker å oppnå toppidrettsprestasjoner med hunden sin hver dag.
En nova scotia duck tolling retriever trenger å være en del av flokken. Den egner seg absolutt som familiehund. Dette forutsetter at det medlemmene er sporty mennesker. Hos makelige mennesker finner den røde spirrevippen raskt på noe selv.
I utgangspunktet kan selv nybegynnere komme godt overens med en nova scotia duck tolling retriever. De bør på forhånd imidlertid lese seg grundig inn i arbeidsmåter og hundetrening. For energien til den livlige tolleren bør styres i riktig retning fra tidlig alder. Det kan også bo andre dyr i husholdningen ettersom rasen er lett å sosialisere.
Orienter deg før innflyttingen om mulige allergier i familien og om hvem som kan ta hånd om hunden i ferier eller ved sykdom. For de som ønsker å ta med hunden på ferien, fins det også en rekke fine alternativ. En veloppdragen toller er også en velkommen gjest på enkelte hoteller. Rasen forblir vanligvis livlig og leken langt opp i alderdommen. Dette bør du også vurdere før tolleren flytter inn.
Selvfølgelig trenger den som enhver hund noe grunnleggende utstyr:
Utover det kan det også være fornuftig å planlegge de månedlige utgiftene til fôr av høy kvalitet og veterinærbesøk på sikt før en bestemmer seg for å kjøpe en hund. Det bør også tas hensyn til uforutsette utgifter til eventuelle veterinærutgifter ved uventede sykdommer.
© Arina Miroshnikova / stock.adobe.com
Du har bestemt deg for at tolleren er rasen for deg? Da kan søket etter din nova scotia duck tolling retriever valp begynne. Før du leter etter en oppdretter, bør du sørge for å lese deg inn i temaet innavl i rasen. Slik kjenner du argumentene til begge parter og kan danne deg din egen mening basert på dette.
Besøker du oppdretteren hjemme, blir du også kjent med foreldredyrene. I tillegg kan du stille spørsmål om personligheten, helsen og valpen din. Oppdretteren vil sannsynligvis også stille deg noen spørsmål. Dette er et godt tegn ettersom han vil forsikre seg om at valpen får et godt hjem. Valpen din kommer med helseattest, bevis på stamtavle og vaksinepass og vanligvis med chip.
En frisk toller koster rundt 17.000-20.000 kr. Det er mulig at du må vente en stund til du får valpen din. Seriøse oppdrettere legger vekt på god sosialisering og helseomsorg. De velger sine kjøpere kritisk slik at valpene kommer til gode hjem.
Von Verkäufern, die nicht in einem Verein züchten, sollten Sie Abstand halten. Die Toller-Zucht verlangt nämlich Profi-Wissen und mehr Liebe zum Tier
Hold avstand fra useriøse selgere som ikke er tilknyttet en raseklubb. Oppdrett av tollere krever nemlig fagkunnskap og mer kjærlighet for dyret enn fortjenesten. Useriøse oppdrettere jobber vanligvis først og fremst for økonomisk gevinst. Helsen og sosialiseringen av valpene samt et forsvarlig dyrehold av foreldredyrene går tapt. Heller ikke av medlidenhet bør du kjøpe der, for med et kjøp bidrar du til etterspørselen, noe som er kjent for å regulere tilbudet.
Hvis du ønsker å kjøpe en voksen nova scotia duck tolling retriever, er det best å se litt på internett. Enkelte ganger fins det tollere til omplassering. Dette er imidlertid heller unntaket snarere enn regelen på grunn av rasens lave avlsfrekvens. Dette gjelder både for toller-blandingshunder og helt renrasede nova scotia duck tolling retrievere i dyrehjem.
Krysningen mellom nova scotia duck tolling retriever og puddel betegnes som tollerdoodle. Som ved labradoodlen eller golden doodle, dreier det seg hos tollerdoodlen om en relativt ny, ennå ikke offisielt anerkjent hunderase. Den tilhører de såkalte designerhundene, som kun skal kombinere de beste egenskapene til foreldredyrene – i dette tilfellet fra nova scotia duck tolling retrieveren og puddelen. Hvorvidt dette virkelig er tilfellet, er imidlertid omstridt.
For et langt og lykkelig hundeliv er et balansert kosthold avgjørende. Nova scotia duck tolling retriever stiller ingen spesielle krav til ernæringen. Det er viktig at fôret har en høy kjøttandel og lite korn. På fôretiketten bør kjøtt dermed stå oppført på første plass.
Alternativt til tørr- og våtfôr finnes det såkalt «råfôr». Her mates hundene hovedsakelig med ferskt kjøtt basert på deres opprinnelige ernæring. I tillegg kommer innmat, grønnsaker og forskjellige tilskudd. Tilhengere understreker at BARF er spesielt tilpasset. Grunnen til dette er at næringsstoffene er tilpasset nøyaktig hundenes behov.
Derfor bør interesserte hundeeiere sette seg nøye inn i temaet. Hunder som blir forsørget med feil mengde næringsstoffer, kan utvikle farlige mangler. Snakk derfor alltid med en veterinær ved uklarheter. Den vil bistå deg med råd og dåd.
For tannhygienen finnes spesielle, nyttige hundesnacks, som fremmer tyggingen. Glem ikke å alltid sørge for tilstrekkelig med friskt vann til din firbeinte.
Den glatte pelsen trenger lite pleie. Å børste det et par ganger i uken er nok. De lengre hårene på poter og ører må innimellom løsnes opp. Når det gjelder renslighet bør man overse visse ting hos tolleren, noe som også henger sammen med dens forkjærlighet for vann. Selv sølepytter kan lokke de små spirrevippene til et lite bad. Spesielt under pelsskiftet mister tollere mye hår. Børst hunden oftere i denne tiden for å redusere hårtapet inne i huset.
En nova scotia duck tolling retriever har en forventet levealder på rundt 15 år. Den er ofte aktiv langt inn i alderdommen. Rasen anses i utgangspunktet som robust. Derimot kan øyesykdommer forekomme oftere. Albue- og hoftedysplasier (ED og HD) er heller ikke uvanlige. Når du kjøper en toller, vær oppmerksom på forebyggende undersøkelser hos foreldredyrene. Sykdommer i øynene kan nå også påvises ved hjelp av moderne gentester.
En annen hyppig sykdom er SRMA (steroid-responsiv meningitt-artritt). Også her er det mistanke om en arvelig årsak. Symptomer er plutselig feber med en stiv kroppsholdning. En kortisonbehandling kan raskt gi lindring, men må likevel fortsettes i flere måneder. SRMA kan også bli kronisk. Kritikere av renavl av tolleren begrunner forekomsten av arvelige sykdommer med det lille genforrådet til rasen.
Interesserte bør definitivt lese seg opp på kontroversen om «renavl vs. innkryssing av rasen». For ifølge enkelte studier viser tollere et innavlsnivå på 26 prosent, som er høyere enn det helsøsken har. Mens noen oppdrettere av nova scotia duck tolling retriever fortsatt insisterer på renavl av rasen, er det også kritiske røster. De ser på paringen av dyr med lignende genetisk materiale som torturavl på grunn av farene for arvestoffet.
Noen oppdrettere prøver å redusere denne risikoen ved å bevisst krysse inn andre raser. Tilhengere av renavl bør ta med i planene beregningen av arvelighetskoeffisienten i hver paring. De bør ha en god forståelse av stamtavlen for å velge kun genetisk fjerne tollere som hundeforeldre. Dette holder graden av slektskapet lavt.
Uansett hvilken av de to sidene en tolleroppdretter måtte tilhøre. Genetisk kunnskap, som selvsagt enhver oppdretter bør ha, er ekstremt viktig hos denne rasen.
Rasen var i det 19. århundre spesielt populær i Canada og USA. Opprinnelsen er ikke entydig oppklart. Eventuelt ville man avle opp hunder som, som noen rever, tiltrekker ender gjennom lek ved elvebredden. Urinnbyggerne i Nova Scotia brukte de røde hundene til å jakte ender. Innvandrere skal ha kopiert dette og bevisst avlet i denne retningen med collier, spanieler, settere samt med de røde indianerhundene.
Først på slutten av det 19. århundre slo rasen også rot i Europa, for eksempel i Danmark i 1880 og i Sverige i 1884. På den tiden var hundene fortsatt kjent under andre navn som f.eks. «Little River Duck Dog». Den offisielle rasen er enda ganske ung. Siden 1946 fører Canadian Kennel Club tolleren.
Tollere fikk internasjonal anerkjennelse først på begynnelsen av 80-tallet i det 20. århundre gjennom FCI. FCI er verdens største paraplyorganisasjon for hundeavl. Spesielt i Sverige har den morsomme hunden nå mange fans. Her lever idag flere nova scotia duck tolling retrievere enn i Canada.
Navnet refererer til opprinnelse og bruk av rasen. Nova scotia duck tolling retriever kan vi oversette med «nyskotsk ande-tiltrekkende apporteringshund». Nova Scotia er en halvøy på østkysten av Canada. Der blir tolleren også hedret som nasjonalhund. Hunderasen hadde sine første innsatser der som jakthunder. Den opprinnelige bruken var spesialisert.
Tolleren som jakthund, har oppgaven å apportere pinner elvebredden. Disse blir kastet dit av jegeren fra et gjemmested. Med sine bevegelser langs elvebredden tiltrekker den livlige hunden vannfugler, som dermed lander foran jaktgeværet. Mennesket plystrer deretter hunden sin tilbake og skyter endene. Slik gir jegeren nova scotia duck tolling retrieveren en sjans til å leve opp til navnet sitt. Han lar den apportere endene. Denne taktikken ved jakt kaller man også «tolling».
Den mellomstore Golden Retrieveren er en stor barneelsker og perfekt familiehund: den er meget menneskekjær og lett å håndtere, men behøver litt pelspleie og mye bevegelse.
Den fransk-belgiske bichon frisé er en sjarmør som fortryller mange hundevenner med sin vennlige natur. Les mer om den populære rasen her.
Den intelligente og sofistikerte Border Collien med kort eller middelslang pels er tvers igjennom en gjeterhund og er derfor bare delvis egnet som familiehund.
