© Lunja / stock.adobe.com
Som regel blir ikke engelske bulldoger store idrettsutøvere. Men de er alltid klare for en hyggelig spasertur.
Den ser morsk ut, er makelig og snorker – en «drømmepartner» forstiller man seg egentlig annerledes. Men med sin umiskjennelige sjarm, sin sans for humor og sin elskelige, litt klønete natur, erobrer engelske bulldog hjertet til eieren sin på et blunk.
Et massivt hode med en kort snute, et bredt bryst, en heller smal bakdel og ganske korte ben: Disse kjennetegnene beskriver bulldogen den dag i dag. Men ingen trekk må være så overdrevent utpreget at hunden er svekket i sin evne til å bevege seg eller til og med virker deformert.
Den tettbygde, kompakte kroppen bør også være godt proporsjonert. Selv om spesielt hannene er ganske tunge med rundt 25 kg i forhold til sin lille størrelse, skal ikke gangen virke tung.
En ideell engelsk bulldog er en aktiv hund uten noen tendens til overvekt. Hunder med merkbar kortpustethet er svært uønsket i henhold til rasestandarden. De små, tynne ørene til bulldogen, kjent som «roseører», sitter høyt over øynene og står langt fra hverandre.
Visste du? Den offisielle rasebetegnelsen er egentlig bare «Bulldog».
Halen sitter dypt på den karakteristisk smale bakdelen og buer ned i enden. En inngrodd hale (korketrekkerhale) er like uønsket som en manglende eller ekstremt trang hale og gjelder som feil. De forårsaker betydelige helseproblemer hos de berørte hundene.
Det korte håret til bulldogen er veldig tynt, tett og glatt. Når det gjelder pelsfarger og -mønstre, tillater rasestandarden følgende variasjoner: Bulldogen bør være ensfarget eller ensfarget med svart maske eller svart snute.
Dermed skal fargene alltid være enhetlig, lysende og rene. Blant annet er alle nyanser av rødt, falb, hjortebrunt og hvitt ønskelig. Også stripete eller flekkete (hvitt i kombinasjon med en av de ovennevnte fargene) hunder er tillatt.
Svart, svart med lys brunfarge samt dyr med Dudley, dvs. en upigmentert nese, er uønsket.
© ltummy / stock.adobe.com
Faktisk ser ikke utseendet til disse rasehundene ut til å passe til deres personlighet i det hele tatt. Deres kraftige kroppsbygning og mismodige uttrykk motsier deres vennlige og omgjengelige natur.
I omgangen med menneskene sine viser den robuste bulldogen seg veldig fintfølende, noen ganger sensibel. Selv om engelske bulldoger er ekstremt trofaste hunder som er veldig knyttet til menneskene sine, har de beholdt en viss stahet.
Kommandoer som uttales for skarpt eller hvis betydning bulldogen ikke forstår, kan noen ganger også ignoreres. Den østerrikske bulldog-klubben skriver at hundene er lette å lære opp hvis man tar hensyn til at de ikke tror på ubetinget lydighet. Men hvis man likevel har erobret hjertet til en bulldog og viser den veien med en konsekvent, men kjærlig oppdragelse, viser denne hunden seg å være lett å føre og oppdra.
Takket være den godlynte og rolige naturen er bulldogen i dag en populær familiehund som man enkelt kan ta med seg overalt. Om enn det er til en middag på restaurant eller overnatting på et hotell.
Bulldoger er veldig glade i barn og kan fint holdes i en familie med barn. I beste fall er barna allerede litt eldre. Under boltring og leking kan det skje at den tunge og sterke hunden undervurderer sin enorme styrke og at det oppstår ufrivillige sammenstøt.
© Rita Kochmarjova / stock.adobe.com
På egenhånd ville dessuten en bulldog ikke engang komme på ideen om å boltre seg vilt. Denne rasen har en tendens til makelighet. I motsetning til f.eks dalmatinere eller border collier vil de neppe hoppe rundt av seg selv foran eierne sine og vise at de vil bevege seg. Det krever derfor litt motivasjon og overtalelseskunst for å lokke dem ut av den koselige lille kurven sin.
Men når den terskelen er overvunnet, er bulldogen vanligvis helt med og full av begeistring. Da vil den helst ikke slutte å leke i det hele tatt. Den store hundemaleren og kynologen Richard Strebel, selv en bulldog-oppdretter, beskrev dette karakteristiske trekket ved bulldogen ganske treffende for over 100 år siden:
«Den grunnleggende egenskapen til bulldogens vesen er godmodighet, et visst flegma, men begge deler bare så lenge ingenting skjer eller kommer den i møte, som vekker deres sovende lidenskaper. Det er en tilsynelatende motsigelse i dette, men det er ingen annen måte å beskrive det på enn at flegmaet og lidenskapen ligger tett ved siden av hverandre. Det er en enorm urokkelighet i lidenskapens utbrudd, det samme gjelder viljestyrken.“
Det er trolig nettopp denne motsigelsen som gjør bulldogens natur så umiskjennelig og elskelig. Morsk og bestemt i uttrykket, men godlynt og pålitelig i væremåten. Makelig og flegmatisk, men samtidig aktiv og lidenskapelig når noe først har vekket oppmerksomheten dens.
Pelspleien til den engelske bulldogen viser seg å være uproblematisk. En børste eller en spesiell hundehanske er tilstrekkelig for rengjøring. Børst pelsen til din firbeinte regelmessig med den. Øyne og neserynker krever derimot daglig rengjøring og pleie for å unngå infeksjonssykdommer.
Bulldogerer svært varmefølsomme hunder. Lengre gåturer eller utflukter bør unngås i varme perioder. Det er viktig at hunden drikker nok vann i denne tiden og at den kan trekke seg tilbake til et skyggefullt sted.
Ved normale temperaturer er en tur eller to om dagen passende. En av disse kan gjerne være litt lengre. For selv om bulldoger virker litt trege: Mye mosjon og en balansert og sunn ernæring er viktig for å forebygge overvekt, noe som dessverre er ganske vanlig.
Mange bulldoger sliter dessuten med pusteproblemer. Dette betyr at de har vansker med å få luft og snorker. Andre typiske sykdommer er hofteproblemer (HD), allergier, epilepsi og «kirsebærøyne», en defekt i det tredje øyelaget.
Hvis du bestemmer deg for å kjøpe en engelsk bulldog, spør oppdretteren nøye om mulige rasesykdommer. Sørg også for at gjeldende rasestandard blir fulgt. Dette vil øke sjansene dine betraktelig for å få en sunn hund.
Friske bulldoger har en gjennomsnittlig levealder på åtte til ti år. I enkelttilfeller kan imidlertid hundene også bli eldre.
Ernæringen til en engelsk bulldog bør være tilpasset og variert. Hunder regnes som altetende, men fremfor alt trenger de en høy tilførsel av proteiner og en balansert næringssammensetning.
Godt hundefôr bør være av høy kvalitet og ideelt sett ha et høyt kjøttinnhold. Helsetilstanden må også tas hensyn til. For eksempel trenger hunder med diabetes et spesielt diabetisk hundefôr.
Siden engelske bulldoger har en tendens til å være overvektige på grunn av rasen, bør man være oppmerksom på riktig kosthold i tillegg til tilstrekkelig mosjon. Fôrmengden bør derfor tilpasses hundens energibehov.
Avhengig av aktivitetsnivået til din firbente venn, bør du absolutt tilpasse fôrmengden tilsvarende. Mer aktive hunder trenger mer energi enn hunder som er mer makelige. For å være på den sikre siden bør du veie din engelske bulldog regelmessig.
Hos zooplus finner du forøvrig også hundefôr spesielt for engelske bulldoger, som er skreddersydd de rasespesifikke behovene til rasen.
Hvis du ser på historien til den bulldogen, blir det raskt klart hvor denne tilsynelatende motsigelsen i dens natur kommer fra. Knapt noen annen hunderase har gjennomgått så store endringer i løpet av historien sin som bulldogen.
Kort sagt: Engelsk bulldog ble en gang avlet fram som en aggressiv «kampmaskin» som tappert møtte enhver kamp. Men nå holdes den som en kjærlig, følsom familiehund som avskyr vold.
Men tilbake til begynnelsen: Opprinnelsen til hunderasen går tilbake til det 6. århundre f.Kr. I denne perioden brakte fønikerne molosserne sine til de britiske øyene for handelsformål. Der krysset de dem med de lokale store, mastifflignende hundene.
Hundene ble først nevnt historisk under navnene «Bonddog» og «Bolddog» i det 13. århundret. I 1209 skal de fryktløse hundene ha skilt to kampokser fra hverandre.
Imponert over deres dristige natur og kraftfulle handling, ble hundene snart brukt regelmessig som såkalte «oksebitere». Kampen mot okser gjorde de sterke hundene svært kjente i løpet av middelalderen og ga dem til slutt rasenavnet «bulldog», som fortsatt er gyldig i dag.
Spesielt fra 16. til 18. århundre var den såkalte «Bull Baiting» en populær sosial begivenhet i Storbritannia, der folk ofte satset store pengesummer. Snart ble de populære hundekampene mot okser til kamper mot andre store dyr som bjørner, aper og til og med løver. Rene hundekamper, der to hunder kjempet mot hverandre, ble også populære på denne tiden.
På den tiden ble engelsk bulldog ansett som en ren kamphund. Oppdretten dreide seg derfor om egenskaper som ville komme den til gode i kamp. Mens dens natur skulle være preget av mot og aggressivitet, ble det utseendemessig lagt vekt på en bred kjeve og en nese som var så godt trukket tilbake som mulig. Sistnevnte hadde som formål at hunden fikk nok luft når den beit i oksen.
Da regjeringen forbød de grusomme hundekampene i Storbritannia i 1835, ble bulldogen fratatt avlsgrunnlaget. Som et resultat forsvant den en gang så populære kamphunden nesten helt ut av bildet.
Den engelske bulldogen hadde trolig til og med blitt utryddet. Men heldigvis var det folk som kjente igjen den tilpasningsdyktige og elskverdige karakteren til rasen bak den oppdrettede «kamphundfasaden». Denne fokuserte de også på da avlsarbeidet ble gjenopptatt.
Slik begynte i det 19. århundret oppdretten av en ny type bulldog. Den skulle være preget av vennlighet og godmodighet. Kampvilje og aggressiv oppførsel var derimot uønsket.
I 1864 presenterte den nystiftede «Bulldog Club» endelig den første rasestandarden. Selv om klubben ble oppløst like etter, eksisterte denne standarden fortsatt i kjernen av «Bulldog Club Incorporated» grunnlagt i 1875. Fra da av var dette veivisende for videre oppdrett av engelsk bulldog.
Takket være deres dyktige avlsutvalg, lyktes oppdretterne i å danne en godt tolerert og elskelig familiehund fra den tidligere kamphunden. Denne ble snart veldig populær også i private hjem. Den tilpasningsdyktige hunden med sitt markante utseende ble selskapshunden til den britiske gentleman – og til slutt en slags nasjonalhund i Storbritannia.
Dessverre har engelsk bulldog blitt ekstremt overavlet i løpet av de siste tiårene. Overdreven typisering som ekstremt store hoder, for korte neser, enormt rynkete ansikter og for korte ben førte i noen tilfeller til torturavl
Noen dyr led av puste- og fruktbarhetsproblemer. I tillegg førte altfor brede skuldre, de store hodene og de smale hoftene til at de fleste tispene som ble avlet på denne måten ikke lenger var i stand til å føde naturlig. Keisersnittkvoten steg til over 80 prosent.
For å motvirke denne ekstrem- og torturavlen, satte den ledende avlsforeningen – British Kennel Club – en ny standard i 2009, til tross for massive protester fra etablerte oppdrettere. Følgelig bør hundenes helse og velvære være fokus for oppdrett av bulldog i fremtiden. FCI overtok denne standarden, som fortsatt er gyldig i dag, i oktober 2010.
En fysisk og mentalt sunn englesk bulldog er en veldig hyggelig familie- og selskapshund, som klarer seg like bra i singlehusholdninger som i en storfamilie. Å ha to bulldoger i huset er en stor lykke for disse hundene. Å leve sammen med katter har derimot en tendens til å skape problemer.
Kjærligheten til omsorgspersonen dens er viktigere enn noe annet for den ellers lite krevende firbeinte. Om enn i leilighet eller enebolig – en engelsk bulldog liker å være midtpunktet. Fremfor alt nyter den fullt ut den udelte oppmerksomhet til eieren sin.
© Rita Kochmarjova / stock.adobe.com
Hvis bulldogen er sikker på denne kjærligheten, er den en veldig rolig og balansert partner. Den føler vanligvis liten trang til å gjøre noe. Den har heller ikke noe imot kjas og mas i en storby.
Men denne hunden krever også litt overtalelse fra eierne når det kommer til sportslige aktiviteter. Eiere av denne rasen bør være mer det motsatte av hunden sin i denne forbindelse: De vil bare kunne motivere den litt makelige firbeinte til en lengre gåtur eller leke utendørs hvis de selv har glede av sport og bevegelse.
Den engelske bulldogen vil sikkert aldri bli et entusiastisk medlem i hundesporten. Dette skyldes ikke bare det faktum at mange representanter for rasen ikke får nok luft til dette. Tvert imot ser de ofte liten vits i å hoppe over hindringer når du lett kan spasere forbi dem.
Eierne av den ellers vennlige bulldogen vil også møte denne ganske sta karakteren i andre situasjoner. I tillegg til tilstrekkelig erfaring med hundehold, bør bulldogeiere derfor ha tilstrekkelig handlekraft og være konsekvente. Kun slik kan de styre «stabeisen» i ønsket retning.
For et vellykket samliv med en engelsk bulldog er det også tilrådelig å ha en viss sans for humor. Du bør også være istand til å kunne “se gjennom fingrene av og til». Du kan ikke forvente absolutt lydighet fra disse hundene.
Oppdratt med mye kjærlighet og tålmodighet (og små belønninger), viser bulldogene seg å være lojale og trofaste følgesvenner som gjerne oppfyller ønskene til eierne sine. Dette gjelder ihvertfall så lenge som de syns det fornuftig.
Les også artikkelen vår om tilvenning av valper: Grunnleggende utstyr og tips.
Den mellomstore Golden Retrieveren er en stor barneelsker og perfekt familiehund: den er meget menneskekjær og lett å håndtere, men behøver litt pelspleie og mye bevegelse.
Den fransk-belgiske bichon frisé er en sjarmør som fortryller mange hundevenner med sin vennlige natur. Les mer om den populære rasen her.
Den intelligente og sofistikerte Border Collien med kort eller middelslang pels er tvers igjennom en gjeterhund og er derfor bare delvis egnet som familiehund.
