Shiba Inu

Den som vurderer å dele livet sitt med en shiba inu, bør allerede ha erfaring med hunder. Rasen egner seg ikke for nybegynnere. Treningen krever mye tid, tålmodighet og gode nerver. I tillegg bør du være glad i å være utendørs - uansett vær.

Det er i prinsippet mulig å holde hunden i en leilighet

Hvis du kan tilby hunden en profesjonell oppdragelse og tilstrekkelig aktivisering, kan den også  leve i en leilighet. Alle i familien bør være enig i at hunden flytter inn, og være allergifri.

Den japanske spisshunden er ikke en hund for renholdsfanatikere eller fans av svarte fløyelsbukser. Spesielt under pelsskiftet som kommer to ganger i året mister den mye hår.

Egner en shiba inu seg som familiehund?

Rasen kan harmonere veldig godt med eldre barn. Imidlertid bør disse gi hunden mulighet til å trekke seg tilbake. Andre husdyr godtar shibaen kun dersom den har blitt tilsvarende sosialisert som valp. Likevel bør du ikke nødvendigvis etterlate den uten oppsyn med marsvinet. Å jakte ligger i blodet.

Hundepass for ferien

Sørg for å avklare hvem som kan passe hunden i tilfelle ferie eller sykdom. Den dag i dag kan du også ta med deg veloppdratte hunder til mange feriesteder, ettersom mange hoteller også ønsker firbente gjester velkommen. Du bør imidlertid ikke velge veldig varme reisemål hvis du ønsker å ta med deg shibaen på tur. For mye varme takler de ikke veldig bra.

Dersom du velger noen som passer hunden mens du er på ferie bør du huske at vedkommende absolutt bør ha hundeerfaring fra før. Ellers kan det hende at shibaen din har tilegnet seg uvaner som er vanskelige å bli kvitt i ettertid.

Ha kostnadene i bakhodet

Før en shiba inu flytter inn hos deg, må du vurdere kostnadene som et kjøp innebærer. Dette inkluderer prisen for hunden selv, og grunnleggende utstyr som skåler, tepper, hundeseng, bånd, sele, halsbånd, pleieutstyr, transportsikkerhet til bilen, leker osv.

Utover det vil det også oppstå løpende kostnader for et artstilpasset fôr, forsikring og regelmessige veterinærbesøk, som i tilfelle sykdom kan bli tilsvarende dyrere.

Nesten ingen raserelaterte sykdommer

Den aktive rasen har nesten ingen genetiske predisposisjoner for bestemte sykdommer, forutsatt at det ikke foreligger innavl.

Selvfølgelig kan også en veldig robust hund som shiba inu få hoftedysplasi eller grønn eller grå stær. Men det er ingen økt risiko. Spesielt ikke når du bestemmer deg for en shiba fra en seriøs oppdretter.

Hvor gammel blir en shiba inu?

Pass på at hunden din ikke blir overvektig. Sørg for en tilpasset ernæring med høy kjøttandel og tilstrekkelig mosjon. Med det som grunnlag kan shibaen bli opptil 15 år med god helse.

Når det er varmt om sommeren, bør du unngå altfor sporty aktiviteter. Den varme pelsen gjør at den den ikke klarer seg like bra i høye temperaturer.

Pelsstell: Kort hår, lite arbeid

Den tette pelsen til shiba inu består av rett dekkehår og veldig myk underull. En og annen børsting er helt tilstrekkelig når det gjelder pelsstell.

Under det halvårlige pelsskiftet bør du børste noe oftere. I denne perioden røyter hundene relativt mye i løpet av to til fire uker. Det som gjør det lettere for rengjøringen i hjemmet, er at shiba-hår ikke har mothaker, slik at de er relativt enkle å fjerne fra møbler og klær.

Et pluss for hundevenner med følsom nese: Shiba inu avgir nesten ikke den typiske hundelukten selv om pelsen er våt.

Tips til tannhygienen

Et tips for sunne tenner: I tillegg til å gi tannpleiende tyggesnacks kan du bidra til hundens tannhygiene ved å rengjøre tennene regelmessig. Start allerede tidlig med å venne valpen din til hundetannbørste og hundetannkrem.

Ut på tur, aldri sur – lange spaserturer er yndlingsaktiviteten til den japanske spisshunden. Uansett om det regner, blåser eller snør, vil de gjerne ha potene sine utendørs.

Voksne hunder kan også være gode følgesvenner på jogge- eller sykkelturer. Bygg opp kondisjonen til hunden din gradvis og ta alltid høyde for dens jaktinstinkter.

Hundesport: finn favoritten

En shiba inu ønsker å utføre oppgaver med et fornuftig formål, og derfor er ren apportering heller ikke så spennende for ham. Noen shibaer kan være begeistret for hundesport som agility. Andre synes ikke noe om det hele tatt. Prøv ut hva som passer best til både hunden din og deg selv!

Tørrfôr er relativt rimelig og ukomplisert. Vær imidlertid oppmerksom på hundens drikkeadferd slik at den inntar tilstrekkelig væske.

Våtfôr består av ca. 80 prosent vann og er på grunn av den intense lukten ofte mye mer populært blant hunder. Naturligvis kan du også velge en kombinasjon av våt- og tørrfôr.

Fôringstrend: BARF

Hvis du bestemmer deg for fôringsmetoden «BARF» (biologisk artstilpasset råfôring) og dermed for å sette sammen måltidene til hunden din selv, bør du informere deg veldig grundig på forhånd.

I tillegg til rått kjøtt trenger en shiba inu grønnsaker, oljer, ben og urter i en balansert mengde for å forebygge underernæring. I tillegg kan du tilby tørkede tyggeartikler til tannpleien.

Gradvis tilnærming til fôrbytte

Når det gjelder endringer i ernæringen, er det best å ta seg god tid. Noen hunder kan nemlig reagere på et plutselig fôrbytte med mageforstyrrelser og diaré. Bland derfor det nye fôret med det vanlige fôret i et par dager: Start med en liten mengde først og øk så andelen av det nye fôret gradvis over en periode på noen dager.

Sted og tidspunkt for fôringen

Unge hunder trenger flere rasjoner per dag, tre til fire avhengig av alder. Dette i motsetning til den voksne shibaen, som er godt forsørget med to måltider daglig.

Det anbefales ikke å mate verken den unge hunden eller den voksne på nøyaktig samme klokkeslett hver dag. Ellers kan den fort venne seg til det og stå bjeffefende på kjøkkenet for å kreve måltidet sitt.

Server måltidene på et fast, rolig sted som du enkelt kan rengjøre. Etter måltidet skal shibaen din få en hvileperiode. Derfor er det lurt å gi den mat etter turene.

Rasens røtter ligger i fjellregionene i det sentrale Japan. Der tjente shibaens forfedre innbyggerne i århundrer som voktere og jaktkamerater for smådyr og fugler. I hele denne tiden forble rasen i størst mulig grad uten annen påvirkning. Her fantes det rett og slett ingen andre hunder de kunne krysse med.

Shiba inu som nasjonalt naturmonument

Da britene mot slutten av det 19. århundret tok med seg andre raser, kom det til en krysning med setter og pointer. I løpet av få tiår ble den rene rasen shiba inu en sjeldenhet. I 1928 begynte raseentusiaster å drive med målretted avl av rasen. Siden 1934 har det eksistert en bindende standard.

I forhold til sine forfedre er dagens shiba inu litt større og kraftigere. I 1937 fikk rasen status som «nasjonalt naturmonument» i Japan, noe som bidro til utbredelsen. I tillegg til akita inu er den i dag en av de mest populære hundene i Japan. Men utenfor opprinnelseslandet er den mye sjeldnere.