© melounix / stock.adobe.com
Spisse ører, lang snute: Utseendet til en shiba inu kan minne om en rev.
Den myke pelsen og den praktiske størrelsen gjør shiba inu til en attraktiv følgesvenn for mange hundevenner. Men hverdagen med den japanske spisshundendet krever mye kunnskap om hundeopplæring og at man er glad i fysisk aktivitet.
Oversatt betyr «Shiba Inu» rett og slett «liten hund». Faktisk er shiba inu som kan veie opptil 13 kilo, den minste av de seks japanske hunderasene som er anerkjent av FCI. Dens kjennetegn er de rette, trekantede ørene som understreker det oppmerksomme ansiktsuttrykket.
Halen skal være tett ringlet i henhold til rasestandarden og ligge tett over ryggen. Den korte pelsen kan ha fargene rød, svart eller sesam. «Sesam» er en jevn blanding av rød, hvit og svart pels.
Hver farging bør ha «urajiro». Med dette menes den hvitaktige pelsen rundt snuten og kinnene, på halsen, brystet og magen samt på undersiden av halen og på innsiden av bena.
Alt i alt er utseendet til disse japanske hundene veldig opprinnelig. Spesielt hunder med rødligere pels kan minne utseendet til en rev.
© Africa Studio / stock.adobe.com
En shiba har sitt eget hode. Den selvstendige, uavhengige hunden kommer ikke til å være en underdanig hund. I tillegg kan den vise territorial atferd, en utpreget jaktlidenskap samt en grunnleggende mistillit mot fremmede – uansett om det er menneske eller hund.
En shiba inu er en god vakthund som varsler når fremmende kommer, men har ikke en tendens til å bjeffe mye utover det. Hvis den har blitt riktig sosialisert fra den var valp, kan den også senere integrere seg veldig godt i en gruppe. En godt sosialisert shiba kommer som regel også godt overens med andre dyr som bor i samme familie.
Den som har gjort seg fortjent til vennskapet med en shiba inu, kan være sikker på å ha en lojal firbent venn ved sin side. Rasen overbeviser med sin årvåkne og elskverdige adferd. En balansert og godt aktivisert shiba er rolig og avslappet, men samtidig alltid oppmerksom.
Er du en ledende personlighet? Bare som sådan vil du være i stand til å lykkes med å utdanne en hund av denne rasen. Den selvstendige rasen viser liten vilje til å behage og ser seg selv som den beste flokklederen. Med mindre du kan bevise det motsatte.
Treningen av en shiba krever mye empati, erfaring, kjærlig konsekvens og sist men ikke minst tålmodighet. Usikkerhet, inkonsekvens eller straff vil ikke føre fram – den dominante rasen vil huske dette og kommer ikke til å underordne seg etter det. Her kommer dens utpregede selvstendighet til uttrykk.
Den som derimot innfrir de høye kravene og klarer å føre sin shiba inu tydelig og suveren, vil nesten ikke ha problemer med oppdragelsen.
Spesielt viktig for denne rasen er en intensiv sosialisering i valpe- og ungdomstiden, slik at de som voksen ikke blir intolerante mot andre hunder.
På grunn av det sterke jaktinstinktet er det ikke alltid mulig å løpe fritt. For dette bør dere være trygg på innkalling, noe som krever mye trening hos denne rasen. Hundevenner bør i tillegg prøve å lede shibaens beskyttende instinkt i kontrollerte baner.
© PhotoSpirit / stock.adobe.com
Den som vurderer å dele livet sitt med en shiba inu, bør allerede ha erfaring med hunder. Rasen egner seg ikke for nybegynnere. Treningen krever mye tid, tålmodighet og gode nerver. I tillegg bør du være glad i å være utendørs – uansett vær.
Hvis du kan tilby hunden en profesjonell oppdragelse og tilstrekkelig aktivisering, kan den også leve i en leilighet. Alle i familien bør være enig i at hunden flytter inn, og være allergifri.
Den japanske spisshunden er ikke en hund for renholdsfanatikere eller fans av svarte fløyelsbukser. Spesielt under pelsskiftet som kommer to ganger i året mister den mye hår.
Rasen kan harmonere veldig godt med eldre barn. Imidlertid bør disse gi hunden mulighet til å trekke seg tilbake. Andre husdyr godtar shibaen kun dersom den har blitt tilsvarende sosialisert som valp. Likevel bør du ikke nødvendigvis etterlate den uten oppsyn med marsvinet. Å jakte ligger i blodet.
Sørg for å avklare hvem som kan passe hunden i tilfelle ferie eller sykdom. Den dag i dag kan du også ta med deg veloppdratte hunder til mange feriesteder, ettersom mange hoteller også ønsker firbente gjester velkommen. Du bør imidlertid ikke velge veldig varme reisemål hvis du ønsker å ta med deg shibaen på tur. For mye varme takler de ikke veldig bra.
Dersom du velger noen som passer hunden mens du er på ferie bør du huske at vedkommende absolutt bør ha hundeerfaring fra før. Ellers kan det hende at shibaen din har tilegnet seg uvaner som er vanskelige å bli kvitt i ettertid.
Før en shiba inu flytter inn hos deg, må du vurdere kostnadene som et kjøp innebærer. Dette inkluderer prisen for hunden selv, og grunnleggende utstyr som skåler, tepper, hundeseng, bånd, sele, halsbånd, pleieutstyr, transportsikkerhet til bilen, leker osv.
Utover det vil det også oppstå løpende kostnader for et artstilpasset fôr, forsikring og regelmessige veterinærbesøk, som i tilfelle sykdom kan bli tilsvarende dyrere.
Den aktive rasen har nesten ingen genetiske predisposisjoner for bestemte sykdommer, forutsatt at det ikke foreligger innavl.
Selvfølgelig kan også en veldig robust hund som shiba inu få hoftedysplasi eller grønn eller grå stær. Men det er ingen økt risiko. Spesielt ikke når du bestemmer deg for en shiba fra en seriøs oppdretter.
Pass på at hunden din ikke blir overvektig. Sørg for en tilpasset ernæring med høy kjøttandel og tilstrekkelig mosjon. Med det som grunnlag kan shibaen bli opptil 15 år med god helse.
Når det er varmt om sommeren, bør du unngå altfor sporty aktiviteter. Den varme pelsen gjør at den den ikke klarer seg like bra i høye temperaturer.
Den tette pelsen til shiba inu består av rett dekkehår og veldig myk underull. En og annen børsting er helt tilstrekkelig når det gjelder pelsstell.
Under det halvårlige pelsskiftet bør du børste noe oftere. I denne perioden røyter hundene relativt mye i løpet av to til fire uker. Det som gjør det lettere for rengjøringen i hjemmet, er at shiba-hår ikke har mothaker, slik at de er relativt enkle å fjerne fra møbler og klær.
Et pluss for hundevenner med følsom nese: Shiba inu avgir nesten ikke den typiske hundelukten selv om pelsen er våt.
Et tips for sunne tenner: I tillegg til å gi tannpleiende tyggesnacks kan du bidra til hundens tannhygiene ved å rengjøre tennene regelmessig. Start allerede tidlig med å venne valpen din til hundetannbørste og hundetannkrem.
Ut på tur, aldri sur – lange spaserturer er yndlingsaktiviteten til den japanske spisshunden. Uansett om det regner, blåser eller snør, vil de gjerne ha potene sine utendørs.
Voksne hunder kan også være gode følgesvenner på jogge- eller sykkelturer. Bygg opp kondisjonen til hunden din gradvis og ta alltid høyde for dens jaktinstinkter.
En shiba inu ønsker å utføre oppgaver med et fornuftig formål, og derfor er ren apportering heller ikke så spennende for ham. Noen shibaer kan være begeistret for hundesport som agility. Andre synes ikke noe om det hele tatt. Prøv ut hva som passer best til både hunden din og deg selv!
© everydoghasastory / stock.adobe.com
Tørrfôr er relativt rimelig og ukomplisert. Vær imidlertid oppmerksom på hundens drikkeadferd slik at den inntar tilstrekkelig væske.
Våtfôr består av ca. 80 prosent vann og er på grunn av den intense lukten ofte mye mer populært blant hunder. Naturligvis kan du også velge en kombinasjon av våt- og tørrfôr.
Hvis du bestemmer deg for fôringsmetoden «BARF» (biologisk artstilpasset råfôring) og dermed for å sette sammen måltidene til hunden din selv, bør du informere deg veldig grundig på forhånd.
I tillegg til rått kjøtt trenger en shiba inu grønnsaker, oljer, ben og urter i en balansert mengde for å forebygge underernæring. I tillegg kan du tilby tørkede tyggeartikler til tannpleien.
Når det gjelder endringer i ernæringen, er det best å ta seg god tid. Noen hunder kan nemlig reagere på et plutselig fôrbytte med mageforstyrrelser og diaré. Bland derfor det nye fôret med det vanlige fôret i et par dager: Start med en liten mengde først og øk så andelen av det nye fôret gradvis over en periode på noen dager.
Unge hunder trenger flere rasjoner per dag, tre til fire avhengig av alder. Dette i motsetning til den voksne shibaen, som er godt forsørget med to måltider daglig.
Det anbefales ikke å mate verken den unge hunden eller den voksne på nøyaktig samme klokkeslett hver dag. Ellers kan den fort venne seg til det og stå bjeffende på kjøkkenet for å kreve måltidet sitt.
Server måltidene på et fast, rolig sted som du enkelt kan rengjøre. Etter måltidet skal shibaen din få en hvileperiode. Derfor er det lurt å gi den mat etter turene.
Rasens røtter ligger i fjellregionene i det sentrale Japan. Der tjente shibaens forfedre innbyggerne i århundrer som voktere og jaktkamerater for smådyr og fugler. I hele denne tiden forble rasen i størst mulig grad uten annen påvirkning. Her fantes det rett og slett ingen andre hunder de kunne krysse med.
Da britene mot slutten av det 19. århundret tok med seg andre raser, kom det til en krysning med setter og pointer. I løpet av få tiår ble den rene rasen shiba inu en sjeldenhet. I 1928 begynte raseentusiaster å drive med målrettet avl av rasen. Siden 1934 har det eksistert en bindende standard.
I forhold til sine forfedre er dagens shiba inu litt større og kraftigere. I 1937 fikk rasen status som «nasjonalt naturmonument» i Japan, noe som bidro til utbredelsen. I tillegg til akita inu er den i dag en av de mest populære hundene i Japan. Men utenfor opprinnelseslandet er den mye sjeldnere.
Hvis du har bestemt deg for at en shiba inu er drømmehunden din og oppfyller alle forutsetningene for å holde disse stolte hundene, kan du begynne å lete etter en oppdretter. Ta avstand fra lavpristilbud som ikke kan framvise noen dokumenter.
Pass på at oppdretteren er medlem i en raseklubb. Dette er nemlig et av kjennetegnene på en ansvarsbevisst oppdrett til fordel for rasen. Her må avlsdyrene oppfylle visse helse- og personlighetstrekk før de blir tatt opp til avl.
I tillegg bør oppdretteren gi deg muligheten til å bli kjent med valpene og deres foreldre hjemme hos oppdretteren i ro og fred. Alle dyrene skal gjøre et balansert og livlig inntrykk på deg. Prisen for en renraset shiba inu ligger som regel mellom 18.000 og 25.000 kroner.
Hos shibaen er sosialiseringsfasen i valpealderen spesielt viktig. Oppdretteren bør legge stor vekt på dette slik at valpene raskest mulig blir integrert i hverdagen og får vite mye. Den som ønsker å sosialisere hunden sin med katter, finner ideelt sett en oppdretter som også har katter.
© Happy monkey / stock.adobe.com
Etter at valpene har fått sine vaksiner og ormekur er de i en alder av minst 9 uker klare til å flytte til sitt nye hjem. Utover EU-kjæledyrpasset og registreringsbeviset som følger med, sender mange oppdrettere også med en liten valpepakke med kjente småting og fôr som gjør tilvenningen til det nye hjemmet lettere.
Seriøse oppdrettere står til rådighet selv etter at valpen har flyttet hjem til deg, og hjelper gjerne dersom du lurer på noe vedrørende f.eks. utviklingen eller helsen til din firbente venn.
Hvis du ikke leter etter en valp men heller ønsker å gi en voksen hund et nytt hjem, har du flere muligheter. Sjansen for å finne en renraset shiba inu i et dyrehjem er ganske lav ettersom rasen ikke veldig utbredt. Derimot er det godt mulig å finne shibaer som av de forskjelligste årsakene har mistet sin tidligere familieflokk og leter etter en ny familie på internettet.
Noen shiba inus gis bort fordi eierne undervurderte rasens dominansadferd og overvurderte sin egen fagkompetanse. Slike hunder ble som regel bare opplært og sosialisert på en rudimentær måte.
Shiba inus tilhører ideelt sett profesjonelle hundeeiere som sammen med hunden sin kan få profesjonell støtte fra hundetrenere eller -skoler.
Selvfølgelig finnes det også veloppdratte shibaer som trenger et nytt gjem. Gjennom en intensiv samtale med formidlingsorganet, enten det er den tidligere eieren, medarbeiderne fra dyrevelferden eller omplasseringsforeninger, kan som regel begge parter finne ut om det kan passe. Optimalt er et personlig møte.
Uansett kan det være en veldig berikende opplevelse å dele livet med en omplasseringshund.
Den mellomstore Golden Retrieveren er en stor barneelsker og perfekt familiehund: den er meget menneskekjær og lett å håndtere, men behøver litt pelspleie og mye bevegelse.
Den fransk-belgiske bichon frisé er en sjarmør som fortryller mange hundevenner med sin vennlige natur. Les mer om den populære rasen her.
Den intelligente og sofistikerte Border Collien med kort eller middelslang pels er tvers igjennom en gjeterhund og er derfor bare delvis egnet som familiehund.
