Rottweiler

Rottweiler liggende med hvit bakgrunn

Hardt skall, myk kjerne: En rottweiler er en kraftig, fryktløs og selvsikker hund, som noen ganger også kan vise tennene sine som advarsel i sin rolle som vakt- eller politihund. Men som familiehund viser den tidligere slakterhunden seg også fra sin milde side: kjærlig, trofast og kosete!

Historie

Allerede romerne satte pris på hundens store styrke kombinert med smidighet og enorm utholdenhet. Romerske gjetere holdt forfedrene til dagens rottweiler som drivende hunder og gjeterhunder. Rottweiler tilhører dermed en av de eldste hunderasene i verden.

Med hjelp av de utholdende og fryktløse hundene sendte romerske legionærer kvegflokkene sine til forskjellige markeder i det romerske riket. Slik kom forfedrene til disse hundene også til den tyske byen Rottweil, som til det 19. århundret utgjorde et viktig sentrum for kveghandel og som til slutt også ga rasen navnet sitt. Okser og sauer ble drevet fra Rottweil til Breisgau, Alsace og Neckar-dalen. De lokale slakterne, som drev storfehandelen, skjønte raskt den høye bruksverdien til denne rasen og begynte å avle disse nyttige arbeidshundene.

Dyrene, som ble kjent som «slakterhunder», ble i løpet av flere århundrer spesielt avlet for utholdenhet, drivkraft og intelligens. Takket være sin utprøvde årvåkenhet, sitt ubetingede beskyttelsesinstinkt og sin høye arbeidsevne ble de uunnværlige hjelpere for de lokale slakterne. De modige og dyktige firbente vennene drev og bevoktet ikke bare kveget, men forsvarte også sin herre og dens eiendom mot rovdyr eller tyver. På de middelalderske markedene, der kveghandlerne og slakterne solgte varene sine, ga de hundene sine halsbånd med en skinnveske der de oppbevarte pengene sine. Selv de freidigste tyvene våget ikke å nærme seg denne kraftige og årvåkne hunden.

På slutten av middelalderen spredte den populære rasen seg fra handelssenteret Rottweil i Baden-Württemberg, til andre deler av landet. Kort tid etter mistet rasen imidlertid sitt opprinnelige bruksformål. Med fremveksten av jernbanene og andre kjøretøyer ble det mulig å transportere kveget på en raskere og mer effektiv måte. I motsetning til mange andre raser forble rottweileren en ettertraktet rase, noe som er grunnen til at den ikke døde døde ut.

Da politiet i begynnelsen av 1900-tallet testet forskjellige hunderaser for arbeid i tjenesten, ble den høye bruksverdien til rottweileren raskt anerkjent. Allerede i 1910 ble den offisielt anerkjent som tjenestehund. Til i dag finner man rottweilere ofte i politi- og grensevakttjenesten.

Liten rottweiler valp som drar i hundebåndet

Utseende

For arbeidet som tjenestehund i politiet og militæret har den kraftige rottweileren veldig gode forutsetninger rent utseendemessig. Den muskelpakkede kroppen og den kraftige brede bittet med 42 tenner inngyter respekt. Den imponerende og tunge formen strutter av kraft og energi. Til tross for sin litt trange kroppsbygning med rett, fast rygg og bredt, dypt bryst, virker en rottweiler aldri plump. Tvert imot antyder den travende gangen og de kraftige ankelleddene smidighet og utholdenhet.

Hannhunder veier rundt 50 kg ved en mankehøyde på mellom 61 og 68 cm, tisper er litt mindre og lettere med en mankehøyde på mellom 56 og 63 cm og en vekt på 42 kg.

Den tette, korte pelsen bestående av dekkhår og underull er av skinnende svart farge med mette rødbrune merker. Tegningene på kjevene, snuten, undersiden av halsen, brystet og bena samt over øynene og under haleroten avviker tydelig fra den dypsvarte grunnfargen.

De trekantede hengende ørene er satt høyt på den midtlange og brede skallen. Den velutviklede snuten, som også forutbestemmer den til bruk som sporhund, er mer bred enn rund. Den er, i tillegg til de fast tilstøtende leppene og tannbåndet, av en mørk, svart farge.

Rottweilerens vesen

Rasestandarden til FCI, der hunderassen under nummer 147 (gruppe 2) beskriver rottweiler som en hund med «vennlig og fredelig lynne», som er hengiven, barnekjær og lydig. Til tross for denne rolige og velmenende kjernen har rottweiler alltid blitt fryktet og er nå oppført som listehund i noen land.

I action- og skrekkfilmer blir den ofte avbildet som et aggressivt og bitende udyr, og også i den virkelige verden ble rasen om og om igjen omtalt i forbindelse med biteangrep. Skylden for dette ligger hos mennesker som tidligere har trent opp rottweilere til aggressiv adferd og oppført seg hensynsløst mot dem. Men også misforstått kjærlighet, som ofte følger med en manglende eller inkonsekvent oppdragelse, har ført til aggressiv atferd hos noen hunder.

Hvorvidt rottweilerens i utgangspunktet gode natur kan vise seg, avhenger altså av eierens oppførsel. I ansvarsfulle og erfarne hender som gir den en konsekvent oppdragelse, utvikler en rottweiler seg til en nervefast, arbeidsglad og hengiven hund som ikke er farligere enn noen annen hund av samme størrelse.

En godt sosialisert og oppdratt rottweiler egner seg til og med som familiehund, som i denne rollen presenterer seg som en ekstremt lojal og pålitelig følgesvenn. Selv om den som regel kun underordner seg én leder, er den lojal og kjærlig mot andre familiemedlemmer. Barn møtes med åpent og mildt sinn. Som regel vil heller ikke samlivet med andre dyr utgjøre noen problemer etter den vanlige tilvenningsfasen.

Selv om den kraftige kroppen ikke antyder det, er rottweileren en rolig og avslappet samboer som gjerne strekker fra seg «alle fire» av og til. Utendørs derimot har den sporty og kraftstruttende hunden et høyt turtall. Den elsker å leke og boltre seg utendørs og liker kreative aktiviteter der han kan ta seg ut ordentlig.

Nok fysisk aktivitet vil også fremme hundens mentale tilfredshet. Fysisk og mentalt stimulert viser rottweileren seg å være rolig og letthåndterlig. Rottweilere er sjelden nervøse eller til og med angrepslystne. Selv om de kan være skeptiske ovenfor fremmende, vil veloppdratte hunder forbli distansert og reservert.

Det utpregede beskyttelsesinstinktet, den modige personligheten og ikke minst den fysiske styrken gjør det mulig for den å forsvare eiendelene med alle midler - men kun når eieren forlanger det av den. Det er først og fremst nervestyrken og arbeidsviljen som gjør at rottweileren utfører enhver oppgave den har fått uten å klage, og som gjør den til en ideell tjeneste-, brukshund og følgesvenn.

Utvokst rottweiler på en åker

Raseproblematikk

Uansvarlig oppdrett, samt feil eller manglende oppdragelse kan føre til farlige atferdsmønstre hos rottweilere. På grunn av manglende oppdragelse og et uprofesjonelt hundehold forekom det gjentatte ganger biteangrep fra rottweilere. Siden 2001 har rottweiler vært oppført som listehund enkelte steder, det vil si at dens oppdrett er underlagt visse begrensninger. I Tyskland kreves det blant annet delvis at rottweilere gjennomfører og består en atferdsprøve. I Østerrike er det enkelte steder nødvendig med et «hundeførerkort» eller et «bevis på fagkunnskap» for å holde en rottweiler. Også i Sveits er det krav om tillatelse til å holde rasen i tolv av tretten kantoner. Før du kjøper en rottweiler, bør du derfor absolutt undersøke hvilke regler som gjelder der du bor.

Rottweileroppdrett og -oppdragelse

Egenskapene som trengs for bruk som tjenestehund spiller fortsatt en avgjørende rolle i avlen til rasen. I tillegg til årvåkenhet, mot og styrke legger ansvarsfulle oppdrettere også stor vekt på hundens psykiske utholdenhet og nervestyrke. Det er først selvtilliten og balansen som gjør rottweilerne til lojale og pålitelige partnere i tjenesten. På samme måte er lydighet og viljen til å underordne seg en leder blant de grunnleggende forutsetningene.

Også som familiehund er en balansert og lydig hund med sterke nerver egnet. For å fremme disse egenskaper er det imidlertid, som beskrevet i begynnelsen, ikke bare nødvendig med et seriøs oppdrett, men også en solid og konsekvent oppdragelse. Det er viktig at oppdragelsen og sosialiseringen begynner allerede i valpealderen. Enhver ung rottweiler er klar til å slutte seg til en flokk og lære av den. Den temperamentfulle og viljesterke hunden må i en tidlig fase få vist grensene sine. Spesielt i de første ni månedene må den lære å dempe sin styrke og følge instruksjonene til mennesket sitt. På samme måte bør integreringen i familien gjennomføres så tidlig som mulig. Den naturlig skeptiske hunden bør introduseres til fremmede mennesker og nye situasjoner med omhu, tålmodig og nødvendig konsekvens.

Mens en rottweiler av natur har et tilstrekkelig beskyttelsesinstinkt, blir den først en mild og vennlig følgesvenn og familiehund med riktig oppdragelse. En tidlig sosialisert og godt oppdratt rottweiler vil til slutt vise seg som en trofast og kjærlig partner som står urokkelig ved siden av sitt menneske i enhver situasjon.

Det sier seg selv at denne hunderasen ikke er noe for alle. Rottweilere trenger en erfaren hundefører som i tillegg til fagkunnskap, fremfor alt utstråler ro og omtanke. Denne selvsikre hunden vil absolutt ikke underordne seg usikre eller nervøse personligheter. I tillegg bør personer som er interessert i en rottweiler, ha med seg nok styrke og stabilitet til å kunne føre den kraftige hunden trygt i båndet. Spesielt hannhunder kan utvikle en enorm styrke ved en kroppsvekt på over 50 kg.

Søt liten rottweiler valp som ser inn i kamera

Rottweiler ernæring

Kostholdet til en rottweiler bør det ta utgangspunkt i forskjellige faktorer, som for eksempel alder, aktivitetsnivå og helsetilstand. Ernæringen skal være variert og inneholde mye kjøtt. Sørg i tillegg for at hunden din alltid har tilstrekkelig friskt vann tilgjengelig.

Spesielt hos unge hunder er regelmessig bevegelsestrening uunnværlig slik at bevegelsesapparatet kan utvikle seg i henhold til kroppsmassen. I tillegg sørger det for at din firbente venn forblir i form når den blir eldre. Dersom rottweileren din er en mer aktiv hund, bør det gis mer karbohydrater for energiproduksjon. Hos mer rolige hunder bør karbohydrattilførselen senkes litt, da det ellers kan føre til overvekt. Dette bør unngås for å forebygge de tilhørende problemene i bevegelsesapparatet.

Helse og pleie

Mens oppdrett og oppdragelse av denne spesielle hunderasen ikke er helt uproblematisk og i det minste utgjør en utfordring, er den utvendige pleien av rottweiler forbundet med en veldig liten innsats. Den korte pelsen må bare sjelden børstes og trenger kun en regelmessig massasje med gummihansker under pelsskiftet.

Også mot sykdommer er den robuste og muskuløse rottweileren ganske motstandsdyktig. Som mange andre hunder av sin størrelse og vekt viser også rottweileren en viss sårbarhet for albu- og hoftedysplasi (ED/HD). En røntgenundersøkelse kan avklare den genetiske predisposisjonen for en slik leddsykdom, og bidra til at berørte dyr kan utelukkes fra videre avl. I de senere år har det også blitt diagnostisert flere hjertesykdommer hos rottweilere.

Generelt kan risikoen for en sykdom reduseres med riktig ernæring og et balansert aktivitetsprogram. Spesielt rottweilere som ikke holdes som tjenestehunder, men som rene familiehunder, trenger fysisk og mental stimuli. Obedience, sporingsarbeid eller agility er gode alternativ. Selv om en rottweiler kan trives på joggetur med eieren sin, sørger ikke løpesporet alene nødvendigvis for tilfredshet, men heller utførelsen av en oppgave. På denne måten bidrar den felles aktiviteten også avgjørende til et godt forhold mellom menneske og hund.

De som har nok tid og lyst til å vie seg denne utfordrende rasen, vil med riktig føring og oppdragelse ikke bare ha en beskytter ved sin side, men fremfor alt en pålitelig, vennlig og balansert venn på fire poter. Sentrale elementer i samlivet med en rottweiler er en suveren og konsekvent oppdragelse, nær familietilknytning og en omfattende fysisk og mental oppgave.

Våre mest populære artikler
11 min

Golden Retriever

Den mellomstore Golden Retrieveren er en stor barneelsker og perfekt familiehund: den er meget menneskekjær og lett å håndtere, men behøver litt pelspleie og mye bevegelse.
11 min

Border Collie

Den intelligente og sofistikerte Border Collien med kort eller middelslang pels er tvers igjennom en gjeterhund og er derfor bare delvis egnet som familiehund.
11 min

Labrador Retriever

Lydig, menneskevennlig og allsidig: den store Labrador Retrieveren er ekstremt populær som familiehund, men hunden, som opprinnelig ble brukt som arbeidshund, har også behov for fysiske og mentale utfordringer.