© Grigorita Ko / stock.adobe.com
Det noe trist virkende basset-blikket lurer: De fleste basset hounds, som også kun kalles «basset» er små gledespredere. En basset vil nok få enhver dyrevenn til å smile når den kommer løpende med de lange hengeørene sine. På denne siden kan du lese mer om jakthunden, som den dag i dag er en lojal følgesvenn for mange.
Kortbente hunder (av fransk “bas” som betyr “lav”) var populære i Belgia og Frankrike allerede for århundrer siden. Dagens basset hound skal stamme fra den franske rasen Basset d’Artois – som nå har gått helt opp i rasen Basset Artésien Normand. I 1863 nevnes rasenes betegnelse basset hound for første gang på en hundeutstilling i Paris. Kort tid etter spredte hundene seg også i England, der de, krysset med beagler og senere også med blodhunder, først fikk sitt karakteristiske utseende.
I 1880 anerkjente den British Kennel Club basset hound som en rase. I 1936 grunnla rasevenner den amerikanske Basset Hound Club. I Europa ble antallet bassethunder redusert i løpet av 2. verdenskrig, slik at det etter krigens slutt bare var noen få eksemplarer igjen i avl.
I Storbritannia frisket oppdretteren Peggy Keevil opp “genforrådet” med franske Artésien Normand-bassethunder og hadde stor innflytelse på avlen i Europa. På 70-tallet i det 20. århundre nådde bassethundene sitt høydepunkt i populariteten. Spesielt i Tyskland, Storbritannia og USA ble de snart ansett som en motehund – ikke alltid til fordel for hunderasen, som snart nærmet seg usunne ekstremer når det gjelder den påfallende kroppsbygningen med hensyn til ører og rygg.
I denne perioden oppsto også en av de mest berømte bassetene: Dyrekarakteren “Hund” i den amerikanske serien «Columbo» var med i mange av episodene der den populære og skrullete etterforskeren jobbet med å løse vanskelige saker.
Med en mankehøyde på maksimalt 38 cm veier en basset hound rundt 35 kg og er dermed en ganske kraftig hund med korte ben – eller som eksperter sier: «kortbent med betydelig substans». Påfallende er også den forholdsvis lange ryggen og selvfølgelig de store hengeørene.
At rasen alltid ser litt melankolsk inn i verden, skyldes krysningen med blodhunder, som førte til det karakteristiske hodet og den løse huden. Den korte pelsen er glatt og tett, men ikke for fin i strukturen. For det meste er den enten to- eller trefarget (svart-hvit-tan), men også andre “hound”-farger er tillatt.
Et blikk på de korte bena tydeliggjør ganske kjapt at bassethunden ikke er noen sprinter. Men han er en utmerket jeger som opprinnelig ble brukt til å jakte på harer og kaniner i vanskelig tilgjengelige kratt. Som “blodhund” var oppgaven dens å spore opp skutt vilt. Den gode nesen som gjør det mulig for den å spore opp selv gamle spor, og den store utholdenheten predestinerer den til dette.
Allerede i flere tiår har rasen utviklet seg stadig mer til en familiehund. Samtidig har den store populariteten også medført problemer, ettersom den til tiden ble behandlet som motehund. Dette resulterte i ekstremer i avlen: Dyrene fra disse avlslinjene, som ofte har overdrevent løs hud og altfor korte ben, er i dag ikke lenger egnet til jakt og har i tilegg en økt tendens for noen helseproblemer.
Rasen regnes som vennlig og tolerant. Hans trofasthet og barnekjærlighet gjør bassethunden til en god familiehund. Imidlertid kan den noen ganger velte over ende mindre barn ved uhell – her gjelder det å ikke undervurdere vekten til de små krabatene.
Med sin fredelige og suverene natur kan basset houng også lett tvinne katter rundt lillefingeren, eller bedre sagt den lille poten. Den er aldri aggressiv eller redd, men rolig mot fremmede mennesker og andre hunder. Likevel kan det godt hende at den bjeffer mot postbudet for å beskytte sitt territorium og sin familie – men den vil ikke angripe.
Rasen liker ikke å være alene over lengre tid – de liker å være med på alt som skjer i “sin” familie. En basset er ikke nødvendigvis blant rasene som uttrykker sin hengivenhet veldig åpenhjertig – de som får et kjærlig dytt med snuten, kan derfor prise seg lykkelig.
Mens noen bassets allerede har tilpasset seg rollen som familiehund, har andre fortsatt et utpreget jaktinstinkt, noe som må tas hensyn til under spaserturene. Som de fleste jakthunder er bassetten oppdrettet for selvstendighet og utmerker seg derfor med en stor porsjon egenrådighet, noen ganger til og med stahet.
© miraswonderland / stock.adobe.com
Siden den tettbygde bassetten kan ha en tendens til overvekt, bør du sørge for en balansert ernæring av høy kvalitet og tilstrekkelig mosjon. Rasen er nok ganske makelig, men bør under ingen omstendigheter utvikle seg til en bedagelig sofagris.
Basset-ernæringen skal være kjøttrik og helst kornfattig. Vær oppmerksom på individuelle kriterier som aktivitetsnivå, helsetilstand og alder: Eldre hunder trenger for eksempel lettfordøyelig fôr som er enkelt å tygge. Fôret bør derfor være tilpasset hundens spesielle behov.
I tillegg til konvensjonelt våt- og tørrfôr kan også fôringsmetoden BARF (biologisk tilpasset råfôring) være et alternativ. Her fôres de firbente for det meste med rått kjøtt. I tillegg kommer innmat, frukt, grønnsaker samt vitamin- og mineralstofftilskudd. Basert på hundens tidligere ernæring er tanken å etterlikne det naturlige byttedyret. Glem ikke å alltid sørge for at hunden alltid har nok frisk vann tilgjengelig.
På samme måte som hos dachshunden og andre hunder med en relativt lang rygg, kan det også hos bassethunden foreligge en økt risiko for prolaps i ryggen, samt i verste fall lammelser. Derfor bør du, der det lar seg gjøre, unngå at bassethunden går i trapp.
De lange hengeørene kan også forårsake problemer på grunn av kroniske ørebetennelser. Ved valget av oppdretter anbefales det å passe på at oppdretterne ikke forfølger ekstremer når det gjelder rygg eller ører. Hunder med slike ekstremer er naturlig utsatt for helseproblemer.
På varme høysommerdager er det best å bruke morgen- og kveldstimene til lengre spaserturer: En basset hound liker ikke varmen. Et tips til varme dager med høye temperaturer, er å forfriske hengeørene til hunden med kaldt vann. Også om vinteren finnes det visse begrensninger for den kortbente hunden: Lange turer i snøen bør unngås, ettersom hunden er så nærme bakken og det er fare for forfrysninger på kjønnsorganene og hengeørene.
En frisk og sunn basset har en forventet levealder på ca. 12 år.
Pelsen er enkel å pleie – børst den hver andre eller tredje dag med en myk børste for å fjerne løse hår. De lange ørene og øynene krever imidlertid mer oppfølging og rengjøring fordi de er utsatt for betennelser. Løft ørene daglig og rengjør dem om nødvendig.
Under de lange ørene kan parasitter, smuss og friksjon forårsake hudirritasjoner. Sammenliknet med stående ører har hengeører dårligere luftsirkulasjon, noe som skaper et fuktig, varmt klima som fremmer betennelser. Venn hunden din til «øreinspeksjonen» allerede som valp og gjør den til et velværeritual – det styrker også båndet på en positiv måte.
Rens de ytre ørene forsiktig med en bomullsdott eller rengjøringspads som er tilgjengelige i faghandelen – bomullspinner har ingenting å gjøre her. Du kan fjerne smuss fra det indre øret med et spesielt ørerensemiddel. Ved hudirritasjoner på grunn av friksjon kan en nøytral krem hjelpe – få tips til dette fra veterinæren din.
Når du trener en basset, bør du være konsekvent for ikke å fremme staheten til rasen. Hardhet og tvang har derimot ikke noe å gjøre i oppdragelsen. I stedet bør du i det lange løp ha en viss toleranse i oppdragelsesspørsmål. En basset vil alltid forbli noe egensindig.
Den vil heller utforske verden gjennom lek enn å vise lydighet. Prøv derfor å kombinere oppdragelsen med lek, slik at både hund og menneske har det gøy. Allerede før basseten din flytter inn, bør du finne deg en hundeskole som også er kjent med oppdragelsen av lekne, men sta hunder. I tillegg til å være konsekvent men kjærlig, er det frem for alt én ting som er veldig viktig i bassetoppdrdagelsen: mye tålmodighet!
De korte bena får mange til å tro at bassethunden ikke trenger veldig mye bevegelse, men her undervurderes rasen: De opprinnelige jakthundene elsker lange turer og trenger derfor mye bevegelse, men i sitt eget tempo. De fleste bassets synes også det er veldig gøy med leteoppgaver av alle slag: Sporing eller leting etter gjenstander er et godt nesearbeid for blodhundene.
© BillionPhotos.com / stock.adobe.com
I motsetning til mange andre jakthunder er basseten en god følgesvenn og familiehund. Den elsker barn og er som regel veldig tålmodig i samværet med dem – her er det viktig å venne barna til en empatisk og respektfull omgang med dyr helt fra starten av. Da er det ingenting som står i veien for et livslangt vennskap. En basset liker ikke å være alene.
Med sitt avslappede vesen er basseten også godt egnet for eldre mennesker som gjerne er ute i naturen. En basset hound setter stor pris på en hage. I beste fall er den inngjerdet, slik at hunden kan bevege seg fritt. På grunn av den lange ryggen skal rasen ikke trenge å gå opp trapper – hvis du ikke bor i første etasje, anbefales det derfor å bære hunden i trapper.
Før du bestemmer deg for en basset, bør du tenke på at en hund vil kreve både tid og penger på lang sikt: I tillegg til de daglige turene, leke- og koserundene er det også viktig å planlegge hvem som tar hånd om hunden i tilfelle sykdom eller ferie. De siste årene har det kommet stadig flere muligheter til å ta med seg hunden sin på ferie – sjekk på forhånd hvilke alternativ som kan passe for deg og hunden.
Utover det grunnleggende utstyret, som skåler, bånd, tepper og børster, trenger bassetten selvfølgelig også et fôr av høy kvalitet samt regelmessige besøk hos veterinæren. I tillegg kan det på grunn av sykdommer oppstå uventede ekstrautgifter som du bør være forberedt på.
Det finnes mange seriøse oppdrettere av basset hound i Europa. Før du kjøper en valp bør du imidlertid informere deg om oppdretterne og innhente informasjon vedrørende tiltak som iverksettes for å blant annet ivareta sunne avlslinjer og helseforebyggende tiltak. Selv om synet av en liten bassett med trofaste øyne og hengeører på et blunk myker hjertet ditt: For å kjøpe en valp må du ha både hjerte og forstand!
Kjøp derfor ikke fra useriøse oppdrettere som tilbyr bassets uten dokumenter og fornuftig helsesjekk for en billig penge. Det vil kun sørge for enda flere triste dyreskjebner, for også her reguleres tilbudet ut i fra etterspørselen. De som lider er frem for alt avlsdyrene som brukes til a formere basseter – eller blandingshunder med lignende utseende – uten hensyn til typiske avlsegenskaper og helseaspekter.
Når du leter etter en passende oppdretter, er det viktig å se til at den avler med måte og uten overdrivelser hva gjelder den karakteristiske rygg- og ørelengden og rasens løse hud. Ekstremer har for det meste en ugunstig effekt på helsen.
Hjemme hos oppdretteren kan du ikke bare bli kjent med valpekullet, men som regel også med foreldredyrene og hundenes omgivelse. En seriøs oppdretter vil gjerne svare på spørsmål om hundens helse og karakter samt om avlsmålene med hensyn til den typiske basset hound-avlen. I tillegg vil du sannsynligvis også få noen spørsmål. Tross alt ønsker oppdretteren å velge et godt hjem for sine dyr. Som regel forblir oppdretteren en god kontaktperson for alle spørsmål rundt den firbente selv etter at valpene er solgt.
Hvis du vil ha en voksen bassethund, kan du lete etter omplasseringshunder eller hunder som selges av andre årsaker. De tidligere eierne eller dyrehjemmet kan som regel gi deg gode råd og i samtalen med deg finne ut om du og den firbente er et potensielt drømmeteam. Ved overleveringen bør hunden alltid ha med seg et gyldig vaksinepass, nødvendige dokumenter, inkludert stamtavlen og helst også en helseattest. Mange sender også med noe av det kjente fôret, samt kjente leker eller et koseteppe. På dyrehjem og dyrevelferdsorganisasjoner finner du sjelden renrasede bassets, men først og fremst basset-blandinger, som ikke er mindre sjarmerende og gleder seg over et nytt hjem.
Den mellomstore Golden Retrieveren er en stor barneelsker og perfekt familiehund: den er meget menneskekjær og lett å håndtere, men behøver litt pelspleie og mye bevegelse.
Den fransk-belgiske bichon frisé er en sjarmør som fortryller mange hundevenner med sin vennlige natur. Les mer om den populære rasen her.
Den intelligente og sofistikerte Border Collien med kort eller middelslang pels er tvers igjennom en gjeterhund og er derfor bare delvis egnet som familiehund.
