I motsetning til hva navnet antyder, er australian shepherd en hyrdehund fra USA. Der har den vært brukt siden det 19. århundre og er veldig populær på grunn av sin intelligens og læringsevne. I dag brukes disse hundene, som også blir kalt aussie, veldig gjerne til agility-trening og utfordrende opplæring. Deres trang til å bevege seg har nesten ingen grenser.
© Heiko / stock.adobe.com
Den vakre australian shepherd er en spesielt smart og aktiv hunderase.
| Kort informasjon: | Intelligent, livlig hund med et sterkt ønske om å bevege seg og vokte. Også kalt «aussie». |
| Mankehøyde: | 46–58 cm |
| Vekt: | 17–27 kg |
| Gjennomsnittlig levealder: | 13–15 år |
| Pris: | Fra 22 000 kroner |
| Vesen: | leken, glad, vennlig mot mennesker, veldig aktiv |
| Pels: | Mellomlang, rett til litt bølget, mye underull |
| Pelsfarge: | Blue-merle, red-merle, rød, svart |
| Opplæringsinnsats: | middels |
| Pleieinnsats: | Meget høy |
| Aktivitetsnivå: | Meget høyt |
| Opprinnelse: | USA |
© Christian / stock.adobe.com
Australian shepherd bedårer mange hundevenner. Ikke rart, den er rett og slett vakker med sin fluffy, fargerike pels og de strålende øynene! Karakteristisk er den kraftige og muskuløse, men smidige kroppen – alltid litt lengre enn høy.
Med en mankehøyde på 51 til 58 centimeter hos hannhunder og 46 til 53 centimeter hos tisper hører den til de mellomstore hundene. På grunn av sin størrelse er australian shepherd en ganske lett hund som sjelden veier mer enn 22 kilo.
Hyrdehunden har en veldig robust kroppsbygning som predestinerer den som arbeidshund. Aussiens litt buede og flate hode passer godt til den harmoniske kroppen. Den har et kraftig saksebitt og trekantede ører som sitter høyt på hodet.
Når hunden er veldig konsentrert og oppmerksom, vipper ørene litt fremover eller til siden. Typisk for noen hunder av denne rasen er den medfødte stumphalen, også kalt «natural bobtail» (NBT).
Den glatte til litt bølgete pelsen til australian shepherd er veldig værbestandig takket være den kraftige underpelsen. Hos hannhunder er manken og hudfolden litt mer utpreget enn hos tisper. På hodet, på utsiden av ørene, på forsiden av forlabbene og under anklene er håret kort og glatt hos begge kjønn.
Den største særegenheten til denne rasen er de mange forskjellige pelsfargene. Det finnes fire grunnfarger, som i kombinasjon og de forskjellige tegningene kan ha 16 mulige fargevarianter.
De fire grunnfargene er:
Av de fire grunnfargene resulterer 16 mulige pelsfarger:
Øynene og ørene til disse hundene er fargerike. Enten ensfarget mørkt eller flekkede i forskjellige farger. Hvite merker er riktignok tillatt, men hvit bør aldri være den dominerende fargen. Den gyldige rasestandarden aksepterer verken hvite flekker på kroppen eller en helt upigmentert nese (Dudley nose).
Også øyefargen til denne uvanlige rasehunden er like allsidig som pelsen: Alle øyefargene som blå, brun, ravgul (amber) og andre varianter eller kombinasjoner av disse fargene, inkludert flekker og marmorering, er tillatt.
© Christian Müller / stock.adobe.com
Flertallet av aussiene holdes i dag som familie- og følgesvenn. Men det finnes også representanter for rasen som brukes i landbruket. Derfor har det utviklet seg to forskjellige linjer i oppdrettet:
Opprinnelsen som hyrde- og kveghund kjenner man igjen på den utpregede arbeidsviljen og den sterke bevegelsestrangen. For en australian shepherd vil egentlig alltid bare løpe og jobbe – og det hele dagen. Den har en enorm utholdenhet!
Aussien er en arbeidshund som selv som familiehund ikke gir opp sitt medfødte hyrde- og vaktinstinkt. Arbeid er en hjertesak for den aktive og lærevillige hunden, og derfor er den alltid veldig fokusert på oppgavene som er betrodd den. Det er også verdt å nevne dens utpregede beskytterinstinkt.
Samtidig er aussien også veldig menneskeorientert. Den vil tilfredsstille menneskene sine og samarbeider derfor gjerne med dem. Lydighet er som regel ikke noe problem hos australian shepherd. Imidlertid følger den ikke ordren til eierne sine blindt. Som opprinnelig hyrdehund har australian shepherd beholdt sitt eget sinn og dermed en viss selvstendighet. I noen situasjoner overtar den gjerne selv kommandoen når den mener at det er nyttig for saken og situasjonen.
Aussien lærer raskt, men ikke bare den ønskede adferden. Derfor krever oppdragelsen dens like mye omhu og empati som konsekvens og klarhet. Den intelligente og oppmerksomme hunden oppdager umiddelbart svakheter og drar nytte av dem. Derfor (og på grunn av sitt høye aktivitetsnivå) er den ikke noe for nybegynnere.
Det sies at en australsk shepherd sannsynligvis kjenner eieren sin bedre enn den kjenner seg selv. Denne mentale smidigheten gjør det nødvendig å alltid opptre med selvtillit overfor hunden. Aussier er i tillegg følsomme hunder, og derfor er det viktig å alltid handle med mye kjærlighet og omhu. Ellers kan disse hundene raskt føle seg avvist.
Aussier har nesten alltid godt humør og møter alt og alle med entusiasme. Også når det gjelder møter med barn og andre husdyr, er aussien tålmodig og veldig omgjengelig. Det kan imidlertid skje at andre dyr, barn, joggere eller til og med biler appellerer til hyrdeinstinktet – klare grenser og et omfattende aktivitetstilbud er derfor viktige for den ivrige og allsidige rasehunden.
Godt å vite Ved den første kontakten er noen aussier litt reserverte. Dette er vanligvis over etter kort tid.
Australian shepherd er et ekstremt vennlig dyr, men den har noen krav når det gjelder å holde den. Selv dyr fra en «familiehund-oppdrett», der temperamentet har blitt litt dempet, krever fortsatt mye aktivisering og prioriteringer.
En australian shepherd er definitivt ikke en hund til sofapoteter og søndagsturgåere. Ren kondisjonstrening som å gå tur i flere timer, løpe rundt ved siden av sykkelen eller hente små baller er ikke nok for den kresne rasehunden.
Den intelligente og læreglade aussien krever aktivitetstilbud som fremmer den både fysisk og mentalt. Det anbefales å delta i forskjellige hundesporter som agility eller en opplæring til terapihund. Også Dog Sharing er en god idé som sørger for avlastning inn i hverdagen.
Fysisk og mentalt utfordrede hunder vil i alle fall integrere seg bedre i familien enn understimulerte dyr som kjeder seg. Hunder som ikke er tilstrekkelig stimulert har en tendens til adferdsforstyrrelse og gjenstridighet.
Selv om aussier er veldig agile, er det viktig å gi dem hvilefaser der de kan slappe av. Hunder som får en god veksling mellom aktivitet og avslapning, vil integrere seg harmonisk i familien.
Hundene stiller kun små krav til sin umiddelbare omgivelse: en koselig liten kurv i et rolig hjørne og kjære mennesker i nærheten. Dette kan også gjøres i en mindre leilighet. Det som virkelig er viktig, er timene den tilbringer utenfor leiligheten. Australian shepherd elsker å løpe fritt og krever det med all sin kraft.
Australian shepherd regnes som ufølsom overfor overvekt og allergier. En tilpasset ernæring bidrar likevel mye til hyrdehundens helse. Som hos de fleste hunderaser anbefales også her et fôr som består av mye kjøtt (minst 70 prosent) samt grønnsaker og frukt (ca. 20 til 30 prosent).
Hvis du gir den tørr- eller våtfôr, bør du absolutt være oppmerksom på høy kvalitet. Ingredienslisten på emballasjen gir deg informasjon om sammensetningen av fôret og i hvor stor grad det inneholder de viktige næringsstoffene som hunden trenger.
Overflødige fyllstoffer, søtningsmidler, kunstige smaksforsterkere og kjemiske konserveringsmidler har ingenting å gjøre i fôret. Disse indikerer for det meste fôr av dårlig kvalitet.
Også det såkalte BARF-kostholdet (biologisk tilpasset råfôring) blir stadig mer populær. Dette er en egnet fôringsform for denne rasen. Her gjelder imidlertid det samme som om du ville tilberedt fôret selv. Du har størst mulig kontroll over kvaliteten og næringsstoffinnholdet, men også tilsvarende ekstraarbeid.
Fôringsplanen bør tilpasses det individuelle behovet. Valper får som regel et helt annet fôr enn voksne eller eldre dyr. I dyrebutikken får du derfor spesielle produktlinjer til valper. Mens voksne hunder klarer seg med to måltider per dag, fôres valper fire ganger per dag.
Bortsett fra den riktige ernæringen og de årlige rutinebesøkene hos veterinæren, kan du gjøre mye for at hunden din holder seg frisk og velpleid. Viktig for pleien av en australian shepherd er det å rengjøre den tette pelsen daglig med en pelsbørste. Slik fjerner du løse hår og smuss – og floker har ingen sjanse.
I tillegg bør du sjekke øynene, ørene, tennene, potene og klørne til din firbeinte bestevenn omtrent en gang i uken. Øyne, ører, tenner og poter kan ved behov rengjøres skånsomt. Klørne skal klippes når de blir for lange.
Med dette regelmessige pleieprogrammet bevarer du forresten ikke bare det vakre utseendet og helsen til hunden din, men styrker samtidig båndet mellom deg og din firbeinte bestevenn.
Rasens popularitet i de siste tiårene førte til intensiv avl. Dette har dessverre bidratt til at noen genetiske sykdommer nå forekommer oftere. Australian shepherd sliter vanligvis med leddproblemer som hoftedysplasi (HD) og albuedysplasi (AD) samt tanngard- og tannfeil.
Også øyesykdommer som katarakt og PRA (progressiv retinal atrofi) er et tema som stadig dukker opp igjen, akkurat som epilepsi. I tillegg oppstår den såkalte MDR1-defekten hos mange aussies, som fører til overfølsomhet overfor forskjellige legemidler.
Ved paring av to merle-typer lider avkommet i tillegg ofte av døvhet og/eller blindhet. I noen land anses paringen merle x merle som ekstremavl og er derfor forbudt.
Hjemlandet til denne allsidige rasehunden ligger ikke i Australia, men i Nord-Amerika. Det finnes noen teorier om dens opprinnelse. Den vanligste sier at baskiske gjetere i det 19. århundre – spesielt under gullfeberen rundt 1840 – importert hundene fra Australia til USA. Innvandrerne brakte dem med seg som hyrdehunder til merinosauene sine, som i Nord-Amerika fikk navnet «Australian sheep». Derav rasenavnet australian shepherd.
Den ivrige arbeidshunden gjorde seg raskt et navn på gårdene i USA. Også på western-shows og rodeoer imponerte hundene publikum. I 1957 åpnet Australian Shepherd Club of America (ASCA) den første avlsboken. En enhetlig standard for rasen fantes imidlertid først 20 år senere.
Rasestandarden til American Kennel Club (AKC) trådte i kraft i 1993. Tre år senere, i 1996, anerkjente også FCI (Fédération Cynologique Internationale) australian shepherd som en selvstendig hunderase. FCI fører aussien med standardnummeret 342 i gruppe 1 av hyrde- og gjeterhundene og i seksjon 1 av schæferhundene.
© Juha Saastamoinen / stock.adobe.com
En australian shepherd er ikke blant de rimeligste rasene: For en valp bør du regne med en pris på 22 000 kroner og oppover. Sørg for at du henvender deg til en seriøs oppdretter som kan gi plausible svar på spørsmålene dine.
Ikke la lavere valpepriser friste deg til å kjøpe. Slike «kupp» er for det meste dyr fra masseoppdrett, der de ansvarlige vil berike seg på den nye motehunden. Dyrenes vesen og helse står ikke i fokus her. Slike dokumentløse aussier har ikke vært gjennom tilstrekkelige helsekontroller og blir tilsvarende ofte syke.
Tips: Australian shepherd har en veldig individuell personlighet og et variert utseende. Derfor er det viktig at du informerer deg intensivt om rasen, oppdretteren du velger, samt avlshundene deres før du kjøper en valp.
Australian shepherd er en flott følgesvenn på grunn av sitt intelligente og oppmerksomme vesen. Også det uvanlig attraktive utseendet bidrar sikkert til at folk elsker denne rasen.
Men før du kjører til oppdretteren, må du tenke på det enorme tidsforbruket som disse hundene medfører. Kalenderen din bør ha god plass for å kunne aktivisere den temperamentsfulle hyrdehunden på en rasetilpasset måte.
Since I was a baby, I preferred to cuddle with our Persian cat rather than with my teddy bear. Later I got on my parents' nerves until I was allowed to adopt a horse. I have had many memorable experiences with my pets. And even though life with animals is not always easy, I wouldn't consider any other because pets touch my soul like nothing else. I even feel this magic when I write about them, and I hope some of it touches you as well.
Den mellomstore Golden Retrieveren er en stor barneelsker og perfekt familiehund: den er meget menneskekjær og lett å håndtere, men behøver litt pelspleie og mye bevegelse.
Den fransk-belgiske bichon frisé er en sjarmør som fortryller mange hundevenner med sin vennlige natur. Les mer om den populære rasen her.
Den intelligente og sofistikerte Border Collien med kort eller middelslang pels er tvers igjennom en gjeterhund og er derfor bare delvis egnet som familiehund.
