Australian shepherd

Av de fire grunnfargene resulterer 16 mulige pelsfarger:

• solid black: ensfarget svart, uten tegninger
• solid red: ensfarget rød, uten tegninger
• blue-merle: marmorert svart med grå/blå grunnfarge, uten tegninger
• red-merle: marmorert rød/brun med lyserød/beige grunnfarge, uten tegninger
• black-bi (copper): svart med kobberfargede tegninger
• black-bi (white): svart med hvite tegninger
• red-bi (copper): Rød med kobberfargede tegninger
• red-bi (white): Rød med hvite tegninger
• blue-merle (white): Merlefarget (grå/blå) med hvite tegninger
• blue-merle (copper): Merlefarget (grå/blå) med kobberfargede tegninger
• red-merle (white): Merlefarget (rød/brun) med hvite tegninger
• red-merle (copper): Merlefarget (rød/brun) med kobberfargede tegninger
• black-tri: Svart med hvite og kobberfargede tegninger
• red-tri: Rød med hvite og kobberfargede tegninger
• blue-merle (white/copper): Merlefarget blå/grå med kobberfargede og hvite tegninger
• red-merle (white/copper): Merlefarget rød/brun med kobberfargede og hvite tegninger

Australian shepherd er et ekstremt vennlig dyr, men den har noen krav når det gjelder å holde den. Selv dyr fra en “familiehund-oppdrett”, der temperamentet har blitt litt dempet, krever fortsatt mye aktivisering og prioriteringer.

Ingen hund for sofapoteter

En australian shepherd er definitivt ikke en hund til sofapoteter og søndagsturgåere. Ren kondisjonstrening som å gå tur i flere timer, løpe rundt ved siden av sykkelen eller hente små baller er ikke nok for den kresne rasehunden.

Den intelligente og læreglade aussien krever aktivitetstilbud som fremmer den både fysisk og mentalt. Det anbefales å delta i forskjellige hundesporter som agility eller en opplæring til terapihund. Også Dog Sharing er en god idé som sørger for avlastning inn i hverdagen.

Aussier må lære å hvile

Fysisk og mentalt utfordrede hunder vil i alle fall integrere seg bedre i familien enn understimulerte dyr som kjeder seg. Hunder som ikke er tilstrekkelig stimulert har en tendens til adferdsforstyrrelse og gjenstridighet.

Selv om aussier er veldig agile, er det viktig å gi dem hvilefaser der de kan slappe av. Hunder som får en god veksling mellom aktivitet og avslapning, vil integrere seg harmonisk i familien.

Kan man holde en aussie i en leilighet?

Hundene stiller kun små krav til sin umiddelbare omgivelse: en koselig liten kurv i et rolig hjørne og kjære mennesker i nærheten. Dette kan også gjøres i en mindre leilighet. Det som virkelig er viktig, er timene den tilbringer utenfor leiligheten. Australian shepherd elsker å løpe fritt og krever det med all sin kraft.

Australian shepherd regnes som ufølsom overfor overvekt og allergier. En tilpasset ernæring bidrar likevel mye til hyrdehundens helse. Som hos de fleste hunderaser anbefales også her et fôr som består av mye kjøtt (minst 70 prosent) samt grønnsaker og frukt (ca. 20 til 30 prosent).

Hvis du gir den tørr- eller våtfôr, bør du absolutt være oppmerksom på høy kvalitet. Ingredienslisten på emballasjen gir deg informasjon om sammensetningen av fôret og i hvor stor grad det inneholder de viktige næringsstoffene som hunden trenger.

Overflødige fyllstoffer, søtningsmidler, kunstige smaksforsterkere og kjemiske konserveringsmidler har ingenting å gjøre i fôret. Disse indikerer for det meste fôr av dårlig kvalitet.

Er BARF egnet?

Også det såkalte BARF-kostholdet (biologisk tilpasset råfôring) blir stadig mer populær. Dette er en egnet fôringsform for denne rasen. Her gjelder imidlertid det samme som om du ville tilberedt fôret selv. Du har størst mulig kontroll over kvaliteten og næringsstoffinnholdet, men også tilsvarende ekstraarbeid.

Får valper et annet fôr?

Fôringsplanen bør tilpasses det individuelle behovet. Valper får som regel et helt annet fôr enn voksne eller eldre dyr. I dyrebutikken får du derfor spesielle produktlinjer til valper. Mens voksne hunder klarer seg med to måltider per dag, fôres valper fire ganger per dag.

Bortsett fra den riktige ernæringen og de årlige rutinebesøkene hos veterinæren, kan du gjøre mye for at hunden din holder seg frisk og velpleid. Viktig for pleien av en australian shepherd er det å rengjøre den tette pelsen daglig med en pelsbørste. Slik fjerner du løse hår og smuss –  og floker har ingen sjanse.

I tillegg bør du sjekke øynene, ørene, tennene, potene og klørne til din firbeinte bestevenn omtrent en gang i uken. Øyne, ører, tenner og poter kan ved behov rengjøres skånsomt. Klørne skal klippes når de blir for lange.

Med dette regelmessige pleieprogrammet bevarer du forresten ikke bare det vakre utseendet og helsen til hunden din, men styrker samtidig båndet mellom deg og din firbeinte bestevenn.

Rasens popularitet i de siste tiårene førte til intensiv avl. Dette har dessverre bidratt til at noen genetiske sykdommer nå forekommer oftere. Australian shepherd sliter vanligvis med leddproblemer som hoftedysplasi (HD) og albuedysplasi (AD) samt tanngard- og tannfeil.

Også øyesykdommer som katarakt og PRA (progressiv retinal atrofi) er et tema som stadig dukker opp igjen, akkurat som epilepsi. I tillegg oppstår den såkalte MDR1-defekten hos mange aussies, som fører til overfølsomhet overfor forskjellige legemidler.

Ved paring av to merle-typer lider avkommet i tillegg ofte av døvhet og/eller blindhet. I noen land anses paringen merle x merle som ekstremavl og er derfor forbudt.

Hjemlandet til denne allsidige rasehunden ligger ikke i Australia, men i Nord-Amerika. Det finnes noen teorier om dens opprinnelse. Den vanligste sier at baskiske gjetere i det 19. århundre – spesielt under gullfeberen rundt 1840 – importert hundene fra Australia til USA. Innvandrerne brakte dem med seg som hyrdehunder til merinosauene sine, som i Nord-Amerika fikk navnet «Australian sheep». Derav rasenavnet australian shepherd.

Midtpunktet i western-shows

Den ivrige arbeidshunden gjorde seg raskt et navn på gårdene i USA. Også på western-shows og rodeoer imponerte hundene publikum. I 1957 åpnet Australian Shepherd Club of America (ASCA) den første avlsboken. En enhetlig standard for rasen fantes imidlertid først 20 år senere.

Rasestandarden til American Kennel Club (AKC) trådte i kraft i 1993. Tre år senere, i 1996, anerkjente også FCI (Fédération Cynologique Internationale) australian shepherd som en selvstendig hunderase. FCI fører aussien med standardnummeret 342 i gruppe 1 av hyrde- og gjeterhundene og i seksjon 1 av schæferhundene.